I alle år har Oscar-utdelingen vært den viktigste for regissører og skuespillere, men de siste årene har tv-serienes fremvekst gjort Emmy-utdelingen til en viktig rival.
Globalt sett blir forskjellene mellom film og serier stadig mindre, mens erfarne filmskapere flokker til tv-ruta for å fortelle sine historier.
– I arbeidet med NRK-serien Kampen om tungtvannet er ambisjonen visuelt den samme som en stor filmproduksjon, forteller regissøren bak serien Per-Olav Sørensen.
Teknologiutviklingen har de siste årene revolusjonert måten serier blir produsert både internasjonalt og i Norge. Med større tv-skjermer hjemme hos publikum, bedre og billigere utstyr, og nye muligheter for å få vist serier til et internasjonalt publikum, har den klassiske dramafilmen blitt marginalisert på kinolerretene verden over.
– Dramafilmen har reist fra kino til tv
– Nå er det popkornfilmer med storslagne visuelle effekter som gjelder ved siden av arthouse- og nisjefilmer, fortsetter Sørensen som også har regissert Halvbroren (2013).
– Det store utvalget av dramafilmer vi hadde på kino i gamle dager er nesten helt borte. Her har tv-seriene funnet sin plass.
Sørensen får støtte av tv-viter Gry Cecilie Rustad som forsker på tv-serier og forsvarte i vår sin doktorgrad «Contemplating Telephilia: A study of Mad Men, The Wire, Luck and Treme».
– Teknologien har gjort muliggjort en type filmform hvor man da går på kino for å se spesialeffekter og de spektakulære fortellingene på kino, og så kan man se på den modne og estetisk interessante fortellingen, som ofte har historier som passer bedre i serialisert form på tv.
Det er ikke bare på kino teknologien har endret spillereglene. Med store tv-skjermer i alle hjem har også seriene nærmet seg filmen mener Rustad, og peker på at det før var mer vanlig med dialogscener på tv enn nå.
I det som omtales som den viktigste kategorien under Emmy-utdelingen i natt, prisen for beste drama serie, dominerer serier med et sterkt fokus på en visuell fortelling – som True Detective, Game of Thrones og Mad Men.
Økt fokus på estetikk
Skarpe tv-bilder gir serieskapere muligheten til å fortelle historiene på nye måter gjennom detaljer som kostymer og inventar. Her peker Rustad i sin doktorgrad på at det også har vokst frem en helt ny form for tv-interesse; telefili. Telefile er en gruppe spesielt interesserte seere som vektlegger det visuelle aspektet ved tv-mediet.
– Mad Men er med på å fortelle historien om kvinnefrigjøring. For hver sesong blir skjørtene kortere og håret det samme, dette er et signal på kvinnefrigjøringen som skjedde gradvis over 60-tallet. Dette er på mange måter essensen av det telefilien handler om.
Serien, som tidligere har vunnet flere Emmy-priser og i år også er nominert i flere kategorier inkludert beste dramaserie, er på mange måter det beste eksempelet på en type ny serie som faller inn under «kvalitets-tv».
Begrepet er mye omdiskutert blant medievitere, men Mad Men passer beskrivelsene svært godt ifølge Rustad.
– Serien har en kompleks serialisert historie, høy produksjonsverdi, et velskrevet manus med en dypere tematisk samfunnsrelevant historie, og kjente skuespillere. Den er også, i tillegg til dette, mer modernistisk. Den er ikke basert rundt et plottmysterie, som hvem forbryteren er, men handler om hverdagslivet til figurene og situasjonene de opplever i forhold til at tidene endrer seg.
(artikkelen fortsetter under lenkene)
Regissør Per-Olav Sørensen som nå jobber med Kampen om tungtvannet har også regissert Halvbroren, en serie som i likhet med Mad Men finner sted i tiårene etter andre verdenskrig og baserer deler av sin fortelling på visuelle virkemidler. Muligheten til å bruke tid og plass på hvordan figurene i en fortelling utvikler seg, er en av flere grunner til at Halvbroren best fungerer som en tv-serie og ikke film ifølge regissør Per-Olav Sørensen.
– Når man først dramatiserer bøker er tv et bedre medium med mer plass. Å koke ned dette verket til en film på halvannen time ville gått på bekostning av altfor mye.
«Binge watching» er ikke et Netflix-fenomen!
Etter at Netflix begynte å legge ut alle episodene i en serie på en gang, ble ordet «binge watching» tatt frem som et moderne fenomen hvor publikum ser alle episodene i en sesong etter hverandre. Likevel er ikke dette et moderne fenomen påpeker Rustad, som forteller at tv-revolusjonen startet allerede på 80-tallet.
– Utviklingen mot mer komplekse tv-fortellinger startet da videokassetten ble introdusert og folk kunne ta opp episoder. Denne «binge watchingen» som har blitt veldig populært å snakke om nå oppstod med videokassetten, men det har blitt mer ekstremt nå.
Mer interessant mener Rustad det er at strømmetjenester gjør alle til sin egen kanalsjef, hvor alle selv kan velge hva de vil se på til enhver tid.
– Kanaler som tidligere sendte repriser av Friends og Seinfeld har begynt å fokusere på original innhold i håp om at publikum i det store internasjonale markedet skal velge deres kanal.
Denne utviklingen speiles også i regissør Per-Olav Sørensen sitt fagfelt, som peker på at distribusjonsmulighetene også gjør at norske serier når mennesker og land som tidligere var helt utilgjengelige. Han mener at bransjen gjennomgår en revolusjon.
– Serieproduksjonene blir spredd over mange ulike kjøpskanaler som muliggjør en helt annen økonomi en før. Jeg kan gi et eksempel på hvor drøy denne endringen er med en medarbeider som hadde et tilbud fra storkanalen NBC i USA. I gamle dager ville man tenkt at «selvfølgelig drar man dit» for et slikt jobboppdrag, men nå er det faktisk sånn at den serien vi nå lager med NRK-penger i bånn når flere land til slutt. Jeg kan med andre ord konkurrere med amerikanske serier om arbeidskraft og kompetanse.
EMMY 2013: Her er nattens beste øyeblikk!
Emmy-utdelingen 2014 finner sted natt til tirsdag 26. august. Les om vinnerne og se videoklipp på NRK.no.