Toronto International Film Festival: Hvor mye veier en sjel? Det er ett av spørsmålene som stilles i årets norske Oscar-bidrag, 1001 gram. Man kan like godt spørre hvor mye en film veier.
I dette tilfellet er svaret «ikke så mye», fordi vi har å gjøre med en sjarmerende lettvekter. 1001 gram er like snodig og lettskrudd som den er udramatisk, og har det ikke travelt med å fortelle sin historie.
Lar man seg lokke inn i dette universet, er filmen en fin liten raritet, med et skjevt blikk på tilværelsen, sett gjennom regissør Bent Hamers øyne.
LES: – Det får briste eller bære, sier Bent Hamer
Norges offisielle kilo
Marie (Ane Dahl Torp) jobber for Justervesenet, og må dra på et kiloseminar i Paris når faren Ernst (Stein Winge) blir syk.
Hun tar med Norges offisielle prototype av en kilo for å få den kontrollveid, og vi blir introdusert for et pussig miljø som jobber med ting vi kanskje ikke har tenkt særlig over at noen faktisk må gjøre.
Men ved siden av telling, veiing og måling, snubler Marie over noe som ikke lar seg registrere så lett, nemlig kjærligheten.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Bent Hamer har også tidligere skildret spesielle yrkesgruppers hverdag, som for eksempel forskeren i Salmer fra kjøkkenet og togføreren i O’Horten.
Nå er det vektmålere fra hele verden som er i Hamers fokus, og han serverer oss mange morsomme særtrekk. Men den milde humoren over kiloseminarets pussige tema mister sin styrke etter hvert, og Hamer bruker kanskje litt for mye tid på det.
I stedet skulle jeg gjerne sett mer av Pi (Laurent Stocker) for en bedre forståelse av hvorfor Marie trekkes mot ham.
Fine kontraster
Forholdet deres får ikke stort nok spillerom til at engasjementet blir så stort som ønskelig, men det glir heller ikke over i klissen romantikk.
Filmen inneholder fine kontraster med Maries tilmålte liv, med rene, skarpe kanter på den ene siden, og Pi på den andre, som lytter til fugler og får blomster til å gro.
Han har åpenbart en funksjon for tilknappede Marie, som tilsynelatende har skrudd av sitt følelsesliv etter et havarert ekteskap.
LES: Anmeldelsen av Bent Hamers Hjem til jul
Det hele er fantastisk filmet av dyktige John Christian Rosenlund, både fra et skypreget Norge og et solbadet Paris (og ja, Eiffeltårnet er selvsagt med).
John Erik Kaada har komponert fin musikk som underbygger historiens merkverdigheter. Og Ane Dahl Torp spiller godt og kontrollert som den detaljfokuserte dama som er i ferd med å miste kontrollen.
1001 gram er kanskje ikke vektig nok til å bli Oscar-nominert, men Bent Hamers tilhengere har fått nok en finurlig film å hygge seg med.
(1001 gram får Norgespremiere 26.09.2014)
