– Skal vi vokse som filmnasjon må vi i større grad våge å støtte det unike, sier Vegard Larsen i Filmbonanzas aller siste sending.
I torsdagens episode har Filmbonanza plukket ut tre lovende filmskapere som tør å stille seg på utsiden av det komersielle, og som er blant våre mest lovende regissører.
– Det er mange regissørtalenter i landet, men disse tre har utmerket seg over lengre tid. Prisene de har sanket er bevis for dette. De lager vidt forskjellige filmer, men det de har til felles er at de dyrker sin egenart, og at de fremstår modne, lekne og trygge i sitt regivirke, sier Larsen.
Se hvorfor de tre talentene er verdt å følge med på i episoden i toppen, og les om filmskaperne her:
Hallvar Witzø
Regissør
Alder: 30 år
Filmografi:
2014 Ja vi elsker, regi
2010 Tuba Atlantic, regi
Da Hallvar Witzøs avgangsfilm ved filmskolen ble nominert til Oscar for beste kortfilm i 2012, fikk filmen, som handler om en mann som får vite at han snart skal dø, stor internasjonal oppmerksomhet.
I år kom også Witzøs Ja vi elsker, en episodisk kortfilm om 17. mai, til Cannes. At Witzø allerede har konkurrert under verdens viktigste filmfestival og blitt nominert til Oscar, gjør at Vegard Larsen har stor tro på hans kommende filmer.
– Han er vel den filmskaperen det er høyest forventninger til i forhold til spillefilmdebuten. Han er svært stilsikker, og lager filmer med humor, varme og et snev av absurditet, sier Larsen.
Witzø selv prøver å ikke tenke for mye på suksessen han allerede har hatt.
– Jeg synes det er litt skummelt, for fallhøyden er veldig stor. Men når jeg tenker sånne tanker må jeg bare stoppe opp, drite i det, og konsentrere meg om historien jeg skal fortelle, sier Witzø i Filmbonanza-episoden.
Vil fortelle trønderske historier
Grunnen til suksessen tør han imidlertid å fundere på. Han tror at litt av suksessen til Tuba Atlantic skyldes at den utspiller seg i Trøndelag
– Jeg føler at jeg må være i Trøndelag og fortelle de trønderske historiene. Det lages jo filmer fra hele verden, men mine filmer er gjerne herfra fordi det er her jeg kommer fra og det er her jeg har historiene mine fra, forklarer Witzø.
Inspirasjon henter han fra sin egen barndom, mye fra tiden som syv- til fjortenåring.
– Oppveksten er det mest dyrebare arvesølvet jeg har. Hele oppveksten min har jeg dagdrømt mye, og de dagdrømmene, de bildene man har av noe man synes er spennende, jeg har så lyst å fortelle dem til andre. Det er det som setter i gang en prosess hos meg når det gjelder å skape en historie.
Hans evne til å formidle gode, men rare historier er noe av det Witzø får skryt for med filmene sine, men selv ser han ikke på seg selv som noen stor historieforteller.
– Jeg er ikke en veldig god muntlig forteller, og det er vel en klamp om foten for meg som regissør. Jeg kommer aldri til å være den gamle høvdingen som forteller veldig spennende historier, perfekt dramatisert. Jeg må bruke lang tid og litt hjelp fra manusforfatter. Men det er de bildene man får, jeg føler jeg må fortelle dem. Jeg synes de er flotte og spennende og jeg føler at det kan være fint å se på for andre også.
Mariken Halle
Regissør/manusforfatter
Alder: 32 år
Filmografi:
2014 Verden venter, regi manus
2011 Kanske i morgon, regi, manus
2011 No Sex Just Understand, regi, manus
2007 Hva skjer ‘a Jonatan, regi, manus
2005 Trygve med hjertet i postkassa, regi, manus
Mariken Halle har vunnet flere priser for sitt arbeid både i Sverige og i Norge. I 2012 vant hun Dramatikerforbundets Timeglasspris og Gullstolen for No Sex Just Understand under kortfilmfestivalen i Grimstad i 2011, en film hun også ble nominert til svenskenes Gulbagge for.
– Halles filmer er lekne, vonde, morsomme og menneskelige. De er stemningsbeskrivende, tidvis kaotiske, og borrer mer i psykologi, enn de drives av handling. Filmene hennes er atypiske, og vanskelige å sjangerdefinere, men det gjør de bare mer interessante, sier Vegard Larsen.
Halles neste film heter Verden venter og handler om tre svenske servitører som jobber på Kunstnernes hus i Oslo. Menneskers oppførsel og samhandling er viktige ingredienser i filmene hennes, viktigere enn selve handlingen i filmen.
– Det er helt umulig å gjette hvordan filmen skal slutte med denne filmen her, og jeg tror folk har veldig forskjellige opplevelser med en sånn type film. Jeg er ganske opptatt av å ikke bestemme hvem som er slemme eller snille. Avhengig av hvem du er så kan du oppleve noen som kjempesympatisk eller forferdelig, forteller Halle.
Et unikt filmspråk
For å være uavhengig har filmskaperen opprettet produksjonsselskapet Vapen och dramatik med Ronja Berge og Clara Bodén. Sammen med fotografen Bodén har Halle utviklet et unikt filmspråk, som enklest kan beskrives som filmede rollespill, der føringer er lagt, men med et mål om at uventede situasjoner skal oppstå.
Halle forteller at hennes møte med Clara Bodén som fikk henne til å begynne med film.
– Jeg forelsket meg i det å jobbe med skuespillere, men hadde jeg kommet inn på Teaterhøgskolen hadde jeg sikkert jobbet med samme type skuespill, men ikke i filmmediet. Så det store som skjedde for meg var da jeg traff Clara.
Arbeidsmetoden de utviklet sammen på filmskolen har de dyrket siden, og Bodén skyter alle filmene Halle lager.
Izer Aliu
Regissør/manusforfatter
Alder: 32 år
Filmografi:
2015 12 Bragder, regi, manus
2014 Hunting Flies, regi, manus
2014 Det Gode Livet, Der Borte, regi, manus
2012 Å vokte fjellet, regi
Iza Alius filmer behandler alvorlige temaer med originalitet og humor, og de viser sider av en ny norsk virkelighet som sjelden vises på film. Filmskaperen har vunnet Gullstolen for beste kortfilm i Grimstad to ganger, og Amanda for kortfilmen Å vokte fjellet.
Nå er han inne i postproduksjon på sin regidebut for det store lerretet Hunting Flies, og i gang med manusarbeidet på sin neste langfilm 12 Bragder.
– Aliu forteller historier vi sjelden blir fortalt i Norge. Han behandler alvorlige tema med en frisk letthet, og han har stor forståelse for karakterer, rytme og timing, sier Vegard Larsen.
Filmskaperen er en albaner med norsk statsborgerskap, som er født i Makedonia og oppvokst i Sverige. Identitet er derfor et gjennomgående tema i filmene hans.
– Jeg har alltid kjent med identitetsløs. Når jeg drar til Makedonia er jeg ikke en av dem, der blir jeg behandlet som svensk eller norsk. Men jeg er glad for at jeg har hatt det livet. Det er vanskelig når man er yngre, for da søker man etter identitet og vil gjerne at andre definerer deg, men når det ikke skjer begynner du å definere deg selv, og på den måten har det vært veldig fint, forteller Aliu.
Gjengmiljø og identitet
12 Bragder baserer seg på Alius ungdomstid da han var del av et gjengmiljø. Filmen er påvirket av den franske filmen La Heine fra 1995, som blant annet handler om å føle seg fremmedgjort, og i sin film tar Aliu opp tung tematikk og ting han føler han kanskje ikke burde innrømme at han har gjort.
– Men jeg har gjort de tingene, og det er en del av livet mitt. Ting som jeg ikke er stolt av, men som skjer hver dag og som er viktig, sier han, uten å ville gå inn på hva disse tingene er.
Da Aliu bodde i Sverige i et miljø med mye innvandrere lærte han å snakke åpent om vanskelige ting som hadde skjedd hjemme.
– De snakka åpent om traumatiske ting som hadde skjedd hjemme. De snakket om det på en måte som om det ikke var noen ting, så jeg lærte meg å fortelle tunge ting til mine kompiser for å få dem til å le. Det viktigste som filmskaper for min del, er å fortelle vanskelige ting uten å bli et offer, men bare vise det og kunne lage humor på det.
Se Izer Alius kortfilm Å vokte fjellet her: