Spillskaper Ragnar Tørnquist har stått bak flere av de mest suksessrike norske spillene i løpet av de siste tjue årene. I 2012 gikk han ut av Funcom for å fortsette arbeidet på Drømmefall-serien i det nystartede spillstudioet Red Thread Games.

– Vi liker å si at vi utvikler en hel HBO-serie her, men det er en serie hvor spillerne kan ta mange forskjellige valg. Det gjør at omfanget er ekstremt stort.

Ragnar Tørnquist står bak «Drømmefall»-spillene. Nå er han klar med tredje spill i serien. (Foto: NRK)
Ragnar Tørnquist står bak «Drømmefall»-spillene. Nå er han klar med tredje spill i serien. (Foto: NRK)

Det fortalte Tørnquist da NRK besøkte kontorene i Oslo i forkant av lanseringen av spillet. Utviklingsarbeidet på Drømmefall: Kapitler har pågått i flere år, men de siste ukene har tempoet vært ekstra høyt.

I dag får et internasjonalt publikum kaste seg inn i eventyrverdenene Arkadia og Stark, og et endelig svar på den dramatiske avslutningen av Drømmefall: Den lengste reisen som kom i 2006. Første spill i serien, Den lengste reisen fra 1999, ble roset av internasjonale spillkritikere og solgte nærmere en halv million kopier.

Skjermbilder fra «Drømmefall: Kapitler». (Foto: Red Thread Games)
Skjermbilder fra «Drømmefall: Kapitler». (Foto: Red Thread Games)

BAKGRUNN: – Har fått henvendelser fra fansen hver dag i seks-sju år om nytt «Drømmefall»-spill

Har kostet over 14 millioner kroner å utvikle

Ved siden av en svært vellykket folkefinansieringskampanje har Red Thread Games fått 4,5 millioner kroner i støtte fra Norsk filminstitutt. Aldri tidligere har ett norsk spill fått mer støtte av staten. Totalbudsjettet for Drømmefall: Kapitler er på over 14 millioner norske kroner.

– Norge begynner å få et spennende spillmiljø nå. Det skjer virkelig ting i den norske bransjen, men det krever at det fortsatt blir gitt støtte.

Støtten fra Norsk filminstitutt til norsk spillbransje har muliggjort prosjekter som Drømmefall: Kaptiler mener Tørnquist. I løpet av de neste fem årene tror han at det vil komme flere kommersielle spillsuksesser fra Norge.

– Vi ligger litt etter andre land, både i Skandinavia og Europa, men i løpet av de neste fem årene tror jeg denne bransjen vil stå på egne ben.

LES OGSÅ: Samlet inn over åtte millioner kroner til norsk kultspill på Kickstarter

(artikkelen fortsette runder videoen)

Ny støtteordning gir usikkerhet

Andelen Norsk filminstitutt gir til spillutviklingsprosjekter har økt de siste årene. Tidligere har det blitt satt av potter til de ulike bransjene over statsbudsjettet. Med årets statsbudsjett åpner regjeringen for at spillindustrien kan få et større stykke av støttepengene – filminstituttet skal nå i større grad selv fordele pengene mellom film og spill.

– Slik det er nå kan spillbransjen få mer eller få mindre, utdyper Tørnquist.

Det gjør det vanskelig å forutse hvordan det norske spillmiljøet vil bli påvirket av endringene. Film- og tv-produksjoner har tradisjonelt fått den største delen av pengene som hvert år settes av til å støtte norske produksjoner. Omkring fem prosent av støttepengene gikk i fjor til spillprosjekter.

Med den nye desentraliserte ordningen er det opp til Norsk filminstitutt selv å fordele støtten mellom film-, spill- og tv-produksjoner.

Sindre Guldvog er direktør ved Norsk filminstitutt. Selv om det er naturlig å satse mer på spillproduksjon vil han ikke love økning i produksjonsstøtten. (Foto: NRK)
Sindre Guldvog er direktør ved Norsk filminstitutt. Selv om det er naturlig å satse mer på spillproduksjon vil han ikke love økning i produksjonsstøtten. (Foto: NRK)

LES OGSÅ: «Drømmefall» blir første norske spill på Playstation 4

– Vi vet at dataspill er et viktig kunstuttrykk i vår tid, forteller direktør ved Norsk filminstitutt Sindre Guldvog til NRK.

– På bakgrunn av dette ser du for deg at en større del av potten vil gå til spill i tiden fremover?

– Vår oppgave er å gjennomføre regjeringens politikk på området, så vi avventer først signalene derfra og lager budsjettene deretter.

Guldvog understreker at det er for tidlig å si noe om den totale støtten til spillproduksjoner vil øke raskere i årene fremover. Samtidig ser han at det vil være naturlig å øke fokuset på norsk spillindustri i årene fremover.

– Jeg oppfatter norske spillutviklere som meget godt rustet fremover for å markere seg på både den nasjonale og internasjonale arenaen.