«Halo: Nightfall» består av fem episoder som slippes ukentlig og blir tilgjengelig som en del av spillsamlingen «Halo: The Master Chief Collection» på Xbox One.
På samme måte som Marvel og DC Comics lager dusinvis av filmer knyttet til ett og samme superheltunivers, er spillbransjen i full gang med å skape serier, filmer og tegneseriebøker basert på de mest populære spillseriene.
En av de første i denne ny bølgen er Halo-serien Nightfall, som sikter på å knytte sammen den ikoniske spillseriens komplekse historie på en ny måte.
Microsoft har lagt mye prestisje i serien, og hostet opp nok penger til å kunne putte navnet til Ridley Scott på listen over produsenter, alt for å forberede spillere og resten av verden på det kommende storspillet Halo 5: Guardians.
Et mystisk terrorangrep
En skjør våpenhvile har trådt i kraft i det 26. århundre etter årelange kriger mellom menneskeheten og den utenomjordiske alliansen Covenant. ONI (Office of Naval Intelligence), en del av de forente nasjoners romkommando, har agenter ute på de mange koloniene i det ytre rom for å overvåke og motarbeide spionvirksomhet.
ANMELDELSE: Halo 4 – spillserien er i gode hender hos 343 Industries
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Under et rutineoppdrag på planeten Sedra kommer Jameson Locke, spilt av Mike Colter, og hans tropp over en fremmed soldat som setter i gang et mystisk terrorangrep. Snart blir det klart at svaret på hva som har skjedd, på hva som har rammet menneskene i kolonien, ligger langt ute i verdensrommet.
Locke er ikke bare hovedfiguren i Nightfall, men også en sentral figur i det kommende storspillet.
Colter, som tidligere er kjent for en rekke mindre roller i blant annet Zero Dark Thirty og Men in Black 3, gjør seg godt i rollen. Han makter å kombinere actionscenenes intensitet, med en stadig økende spenning i episodens fortelling på vei mot verdensrommet.
Det samme gjelder hans medskuespillere og spesielt Steven Waddington (kjent fra Den siste mohikaner). Waddington har et markant ansikt og en tydelig ruvende skikkelse, og hans rolle i Nightfall antydes tidlig å være sentral.
Fargesterkt
Fargene i bildet er gjennomprosessert i et forsøk på å skape en atmosfære som passer spillseriens visuelle uttrykk. Det fungerer når serien tar oss med til mørke korridorer, i møte med teknologi, og på vei vekk fra planeten Sedra.
Men i naturen, hvor seriens aller første scener finner sted, og i kolonien på Sedra som er filmet i en storby, oppleves de forvridde fargene som disharmoniske.
Denne opplevelsen bidrar til at enkelte sekvenser i første episode faller gjennom og bryter seriens iherdige forsøk på å fremstå som en enhetlig del av spillserien.
(anmeldelsen fortsetter under bildet)
For dem som er helt ferske til de mange fortellingene og figurene som allerede finnes rundt Halo-universet, er det en hel del referanser som vil passere høyt over hodet. Forhåndskunnskap er ikke nødvendig om denne serien marker første skritt inn i den berømte spillserien, men likevel en markant fordel.
Halo: Nightfall er en ny og spennende måte å fortelle historier som tidligere har vært låst til spillmediet.
Regissør Sergio Mimica-Gezzan drar åpenbart på sin erfaring fra både Battlestar Galactica og Heroes når har varsomt bygger opp fortellingen. Første episode treffer godt, men gjør det samtidig klinkende klart at det er blant stjernene i de kommende episodene serien vil finne sine svar.
