Denne anmeldelsen inneholder spoilere og informasjon om første episode av Microsofts «Halo»-serie «Nightfall». Les dommen over serieåpningen her.
Nightfall sløser ikke bort tiden. I løpet av første episode rammet et terrorangrep kolonien Sedra med et våpen som kun angriper mennesker. Opphavet ble raskt sporet til restene av en Halo-ring og hovedpersonen Locke reiste rakt til den fremmede planeten ringen går i bane rundt. Dermed forandres også omgivelsene drastisk fra jordlignende byer og skoger, til en grå ødemark hvor nye trusler venter soldatlaget.
Omgivelsene er dramatisk forandret og det kler serien. I kobbel med teknologien, våpnene, og romskipene, finnes Nightfall sin mest spennende form i den andre episoden. Også tempoet og spenningsøyeblikkene er dermed mer effektive enn den første episoden.
Opplevelsen av å være på en fremmedplanet, med fremmede livsformer og farer, skaper en god nerve som driver frem flere intense sekvenser.
ANMELDELSE: Halo: The Master Chief Collection – en storslått reise i spillhistorien
Driver historien videre
Persongalleriet er stort og flere av figurene har fått en svak introduksjon i seriens første episode. Det er med andre ord vanskelig å engasjere seg i dem utover kjernegruppen som består av Macer (spilt av Christina Chong) og den værbitte Randall Aiken (spilt av Steven Waddington), foruten Locke selv som er godt portrettert av stjerneskuddet Mike Colter.
Årsaken til at store deler av soldatlaget ikke blir viet plass er mest høy sannsynlighet ønsket om å tilpasse episodenes lengde til et nettvennlig format.
På mange måter er Nightfall en ordinær tv-serie, med både produksjonskvalitet og ambisjoner om å bli tatt like seriøst, men med sin YouTube-vennlige form blir ikke hver enkelt episode omfangsrike nok til å skildre alt det historien har å by på.
Det gjør at jeg sitter med en følelse ved episodens slutt over å ha sett en smakebit, samtidig vil jeg se mer. Akkurat det er jo utelukkende en positiv følelse.
