Det er befriende å se en The Hunger Games-film helt uten Dødsleker. Dette gjør Mockingjay Part 1 klart bedre enn den forrige filmen, Catching Fire.
Dødslekene hadde mistet sin appell, og det var på tide å ta historien videre. Den fokuserer nå på hvordan Katniss Everdeen finner sin endelige rolle i kampen mot undertrykkelse.
Jennifer Lawrence og de andre skuespillerne får mer tid til å formidle handlingen gjennom ord enn action denne gangen, og det gjør Mockingjay Part 1 til en mer interessant film.
LES: Anmeldelsen av The Hunger Games: Catching Fire
Et motvillig forbilde
Katniss (Jennifer Lawrence) er nå hos opprørerne i Distrikt 13, og blir bedt om å være deres Mockingjay (spottekråke), et symbol for å forene distriktene i felles kamp mot diktatoren Snow (Donald Sutherland) i hovedstaden Capitol.
Katniss er imidlertid motvillig, delvis fordi hun bebreider opprørerne for at de etterlot Peeta (Josh Hutcherson) da de reddet henne.
Men opprørernes president, Alma Coin (Julianne Moore), og Plutarch Heavensbee (Philip Seymour Hoffman) sender Katniss til Distrikt 12, så hun får se med egne øyne hva som har skjedd med stedet hun kommer fra.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det er ingen hemmelighet at Jennifer Lawrence er en dyktig skuespiller, og nå får hun endelig mer å spille på i sin mest kjente rolle.
Katniss rives mellom personlige motiver og hensynet til fellesskapet, og hun kjemper en troverdig kamp på den vanskelige veien mot sin nye rolle.
Regissør Francis Lawrence (ikke i slekt) lar Jennifer Lawrence bruke god tid på å vise Katniss slite med sine følelser for Peeta, samtidig som hun føler et press og et ansvar for opprørernes kamp, og hvordan dette gradvis øker hennes glød og indre styrke.
En klar politisk undertone
Skal man pirke i noe, finnes det nok å ta tak i. Jeg synes Hunger Games-filmenes skildring av Panem mangler substans.
Verden virker så liten og innestengt, og nesten ikke verdt å regjere over. Finnes det andre samfunn på denne kloden?
Jeg stusser også over at Panem har teknologi vi bare kan drømme om, men mangler åpenbart teknologi som vi tar for gitt. Dette merkes spesielt godt i et redningsoppdrag, der filmen ikke helt greier å overbevise meg om utfallets troverdighet.
LES: Anmeldelsen av The Hunger Games
Noen vil kanskje savne mer action i The Hunger Games Mockingjay Part 1, men jeg synes at filmen står seg godt! Den graver dypere i figurene sine, og gjør at mer står på spill enn før. Filmen har nerve, og en klar politisk undertone.
Det er ikke så mange kampscener i denne filmen, men de som finnes, er hardtslående og godt fortalt, selv om Katniss selv deltar lite. Faktisk avfyrer hun bare en eneste pil i filmen, riktignok med et eksplosivt resultat.
Filmen fokuserer klokelig på hennes rolle som opprørernes viktigste redskap i forberedelsen til det avgjørende slaget som kommer i Mockingjay Part 2. Filmen forlater meg med forventninger om at siste film blir et høydepunkt.
