«Better Call Saul» er en ny «spin off»-serie fra «Breaking Bad». (Foto: Netflix)
«Better Call Saul» er en ny «spin off»-serie fra «Breaking Bad». (Foto: Netflix)

Med Better Call Saul, som har norsk premiere på Netflix i dag, gjør en av de populære figurene fra den enormt populære serien Breaking Bad comeback. Saul Goodman, en bifigur, har fått sin egen serie, som gir Filmpolitiets anmelder et positivt førsteinntrykk.

Opp gjennom årene har flere kjente og kjære figurer fått nytt liv med stor suksess. Frasier (1993-2004), basert på en rollefigur fra i kultserien Cheers (1982-1993), vant både priser – og hjertene til anmeldere og publikum.

ANMELDELSE: Better Call Saul – S01 E01-E02 – munnrapp og vellykket

I løpet av de siste tjue årene har vi også vært vitne til en rekke feilslåtte forsøk på «spin off»-serier, noen verre en andre. Vi har gravd oss gjennom fortrengte tv-minner i jakten på de fem vi mener aldri burde vært lagd. Enten fordi de er direkte dårlige eller fordi serien er helt unødvendig.

Del dine «spin off»-kandidater og diskuter vår liste i kommentarfeltet helt nederst i artikkelen.

The Cleveland Show – (2009-2013)
The Cleveland Show. (Foto: FOX)

Seth MacFarlane har med Family Guy jobbet seg inn i Hollywood-eliten. Ikke bare får han stadig flere film- og regissørjobber, han har også skapt American Dad som står på egne ben og fortsatt er morsom. Han står også bak The Cleveland Show, en serie skapt ut fra røttene til hans første suksess.

Den rå humoren som skilte Seth McFarlanes serier fra The Simpsons var med ett borte som dugg for solen i The Cleveland Show. Den familievennlige tilnærmingen til figuren Clevelands (først kjent fra Family Guy) nye liv i en ny by bød ikke på noe nytt.

ANMELDELSE: Family Guy – S09 – sneier innom de fleste tabuer

Vitensene og historiene som ble fortalt var ikke originale eller morsomme. Altfor mye i serien var gjentakelser av både The Simpsons og Family Guy.

Etter fire sesonger var seertallene så lave at kanalen FOX trakk ut pluggen i mai 2013. Og takk for det. Cleveland og familien er likevel fortsatt å finne på lerretet, som en av ganske få seriefigurer som har flyttet tilbake til hovedserien. Nå er han tilbake i Quahog og en av de faste figurene i Family Guy nok en gang.

(lista fortsetter under videoen)


CSI: NY – (2004-2013)
CSI: NY. (Foto: CBS)

Ni sesonger i New York, ti sesonger i Miami og femten sesonger i Las Vegas. Mens New York- og Miami-versjonen er blitt tatt av lufta, kommer CSI: Cyber, enda en «spin off»-serie basert på originalen Crime Scene Investigation (CSI), i mars i år. Noen må stoppe galskapen, og det snart.

Alle seriene følger etterforskere som jakter forbrytere bak groteske og mystiske drap, og tar i bruk usannsynlige verktøy i jakten på de skyldige. Seriene har vokst til å bli en av klodens mest innbringende underholdiningsfranchiser, men inspirasjonen som først gjorde den originale serien spennende og god har for lengst tørket inn.

CSI: NY var en indirekte «spin off» fra moderskipet CSI etter CSI: Miami, og en direkte avlegger av sistnevnte hvor flere av New York-figurene dukket opp i et knippe episoder.

Uten David Carusos sjarm og brilleteknikk i CSI: Miami, og uten William Petersens knusktørre humor i CSI, fant aldri New York-utgaven sin egen vei.

(lista fortsetter under videoen)


Karl & Co – (1998-2001)
Karl & Co. (Foto: TV2)

Med Mot i brøstet endret Tore Ryen synet på norsk TV for alltid. Suksessen sanket seere til TV2 og fanget norsk 90-talls mentalitet på en (i dag ufrivillig) humoristisk måte. Nils Vogts rollefigur Karl, med sine sinneutbrudd, var spesielt kjær for mange. Året etter Mot i brøstet gikk av skjermen var det duket for et nytt kapittel i norsk tv-historie.

For tidligere tilhengere var det et kjært gjensyn, mens for nye seere var serien ute av takt med tiden.

Situasjonskomedien, slik Ryen perfeksjonerte den i Mot i brøstet, fungerte aldri like godt i Karl & Co. Etter tre sesonger var det over, om vi da ser bort fra det kortlevde forsøket med Karl III i 2008.


Joey – (2004-2006)
Joey. (Foto: NBC)

Etter at gjengen i Friends gikk hver til sitt i 2004 flyttet Joey Tribiani (Matt LeBlanc) til Los Angeles for å følge sine skuespillerdrømmer. Avleggeren Joey fulgte den vittige, og dumme, rollefiguren med det store hjertet til vestkystmetropolen.

LES OGSÅ: 20 år med «Friends» – er det mulig med en gjenforening?

Serien startet med gode seertall, og var heller ikke så verst å se på. Men uten Rachel, Ross, Chandler, Monica og Phoebe ble det snart klart at Joey ikke kunne holde fortet alene.

Fra å være en god venn, en du alltid kunne stole på, som aldri fikk en jobb, ble Joey vridd til en patetisk og surmaget figur i sin egen «spin off»-serie. Det satte hverken LeBlanc selv eller seerne pris på. Etter to sesonger var det over og ut.

(lista fortsetter under videoen)


Baywatch Nights – (1995-1997)
Baywatch Nights. (Foto: All American Television)

På midten av 90-tallet var Mulder (David Duchovny) og Scully (Gillian Anderson) de ubestridte tv-heltene. Med X-Files hadde de to FBI-agentene stormet inn i stuer over hele verdenen på jakt etter sannheten i møte med uforklarlige fenomener og mørke konspirasjoner.

Det la skaperne av Baywatch merke til da seerne uteble fra «spin off»-serien Baywatch Nights. Første sesong forløper som et forventet etterforskningsdrama, hvor Garner Ellerbee (Gregory Alan Williams) – politimannen fra Baywatch – slutter i jobben for å bli privatetterforsker. Med seg på laget får han altså Mitch Buchannon (David Hasselhoff).

Seertallene var såpass lave at i andre sesong valgte produsentene å bytte sjanger, inspirert av suksessen til nettopp X-Files. Inn stormet Dorian Gregory og erstattet Ellerbee med rollefiguren Diamont Teague, en ekspert på paranormale fenomener. Hvordan gikk det med seertallene? Vel, det ble aldri laget en tredje sesong.

Å etterligne, og forsøksvis forbedre, en suksessoppskrift er ikke overraskende eller dumt. Men når en gruppe mennesker fant det for godt å kombinere X-Files med strandfenomenet Baywatch burde noen ringt i varselklokkene.

At David Hasselhoff gjentar rollen som Mitch Buchannon fra originalserien, og synger attpåtil seriens tittelspor «Into the Night», er tilgivelig. Hovedproblemet er at seriens identitetskrise gjør den grenseløst dårlig.

Del dine «spin off»-favoritter i kommentarfeltet under vidoen.

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.