Med en finspilt søskenflokk og et foreldrepar som kaster lange skygger i Florida-sola har Bloodline et solid grunnlag for et særdeles lovende familiedrama.
I starten av serien prøvde jeg å finne ut hvem det er som er den manipulerende drittsekken i denne familien. Etter tre episoder strever jeg med å finne noen som ikke er manipulerende og etisk uberegnelige.
Les også: NRK møtte Bloodline-stjernene
Her er det figurens utvikling og moralske utfordringer som er den store drivkraften. Og takket være et rikt og solid rollegalleri, en hang til gode parallelle spenningstopper og lovnaden om litt skrekk og familiegru, leverer Bloodline en familiesaga det er lett å bli hekta på.
We’re not bad people, but we did a bad thing. Tagline
Tynn fasade og mørke hemmeligheter
Familien Rayburn er lokalsamfunnets pilarer på en ydillisk øy i Florida Keys. Et tilsynelatende vellykket lite familiedynasti hvor foreldrene driver et populært strandhotell, og de fleste barna har ordentlige jobber — som politi og advokat.
Men den fasaden er løvtynn. På en årlig familiefest kommer den eldste sønnen hjem. En sånn hjemvendt sønn som har mye uoppgjort med sitt opphav. Hans ønske om å slå seg ned for godt, sår mye tvil og uro i Rayburn-familien. De følelsene forsterkes ytterlig når gamlefar får slag og havner på sykehus.
Dermed virvles gamle hemmeligheter opp til overflaten, nye intriger settes opp og muligheten for maktposisjonering i forhold til arv og stillinger i familiebedriften er i gang.
En velspilt gjeng som fenger
Serieskaperne Glenn Kessler, Todd A. Kessler og Daniel Zelman, et trekløver som allerede har gitt oss Damages, holder fokus på hemmelighetene vi holder for hverandre, halvsannhetene vi deler og hvordan mennesker forholder seg til avsløringene av disse.
Figurene skrelles som en løk i møte med disse hemmelighetene, og vi blir aldri helt sikre på hva som kan skjule av temperament eller sluhet under neste lag.
Som den trygge og fornuftige broren John Rayburn finner vi Kyle Chandler (kjent blant annet som trener Eric Taylor i den fantastiske småbyserien Friday Night Lights). Her har Chandler tatt med seg den varme trygge farsvarmen, men lagt til en mørk rettferdiggjøringssans som gir figuren John noen herlig uberegnelige kvaliteter.
Sissy Spacek gjør en finstemt rolle som Sally Rayburn. Tilsynelatende elskende mor, uvitende om løgner og renkespill og moralsk kompass for familien. Men småkommentarer, og noen tilbakeblikk til familiens fortid, leder meg til å tro at søskenflokkens evne til manipulering også kommer med morsarven.
If you’re not sitting at the family table, it’s going to upset mom. John Rayburn
Aller best liker jeg den fortapte sønnen Danny Rayburn, spilt av en glimrende Ben Mendelsohn. Som med en gutteaktig sjarm — spisset til med noen lånte kvaliteter fra en ung Dustin Hoffman — klarer å gjøre det veldig vanskelig og vite hvilken farge som egentlig skjuler seg bak fasaden til familiens sorte får.
Ubehag på flere fronter
Både i form og utseende holder Bloodline på et underliggende ubehag og en drivende spenning.
Halvsannhetene går i en evig runddans mellom familiens medlemmer, aldri langt unna en avsløring. Og det klippes ofte herlig uvørent mellom flere tilspissede situasjoner underveis.
På bildesiden herjer en hvit Florida-sol som til tider truer med å både brenne ut bildet, og svi ned alle forsøk på anstendighet. Havet får også spille en hovedrolle som et sted som tydelig holder på hemmeligheter, enten de er fra fortiden eller framtiden.
Ja, for vi vet at det kommer til å skje en familietragedie. Det fortelles ved jevne frampek til en framtid hvor flere av familiens medlemmer desperat prøver å dekke over noe fryktelig.
Dette er dynket i regn og fortelles med virkemidler fra thrillersjangeren, og står i tydelig kontrast til hovedhistorien som fortelles i nåtid.
Vi blir også med tilbake til fortidens hemmeligheter i minner og tilbakeblikk. De ulike tidslinjene i Bloodline er et grep som lugger oss litt ut av fortellerflyten, men som skaper god dramatikk og gir serien en uhyggelig klangbunn.
Det er sjeldent jeg har blitt så kjapt hektet på en familie. Det er spennende hemmeligheter, Rayburn-familien er godt selskap og Floridas kyst- og sumpmytologi er en kul plass å følge på skjerm.
Allerede 15 minutter inn i serien ligger søskendramaet tykt som tåke, og etter tre episoder har ikke serien har vist noe tegn til at den er i nærheten av å være ferdig med og kaste moralske dilemmaer etter Rayburn-familien. Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Bloodline har premiere på Netflix fredag 20. mars.
