Når Disney lager en ny filmversjon av et eventyr som verden kjenner best fra deres egen klassiker, er det ikke å forvente at kruttet finnes opp på nytt.
Med regissør Kenneth Branagh bak kamera har Eventyret om Askepott blitt en storslagen og overdådig hyllest til det gamle eventyret, slik vi kjenner det fra tegnefilmen fra 1950.
Noen av figurene og omstendigheten virker kanskje håpløst gammeldagse, men samtidig er det også litt befriende å se et gammelt eventyr bli feiende flott fortalt uten snev av modernisering.
LES: Topp 5: Disney-klassikere
Tar prinsen med storm
Filmen forteller hvordan Ella (Lily James) blir brukt som tjener av sin onde stemor (Cate Blanchett) og to forferdelige stesøstre.
Hvordan de gir henne tilnavnet Cinderella. Hvordan de nekter henne å gå på slottsballet der prinsen (Richard Madden) skal finne noen å gifte seg med.
Hvordan hun får uventet hjelp av den gode feen (Helena Bonham Carter). Hvordan hun tar prinsen med storm, hvordan hun må storme ut ved midnatt, og kun etterlater seg en sko av glass.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Manusforfatter Chris Weitz (American Pie-filmene) har beholdt mange av de klassiske elementene, og tilført lite nytt. Dermed får vi en gjenkjennelig Askepott. Gammeldags, men tro mot eventyret.
Selv om historiens kjønnsrollemønstre så avgjort er fra en annen tid, fungerer filmens enkle logikk fremdeles, også for de minste. Askepott trenger en vei ut, og prinsen presenterer seg selv som en gyllen anledning.
Men det fungerer også motsatt. Prinsen vil ikke møte tradisjonelle forventninger om å gifte seg kongelig. Møtet med Askepott er hans mulighet til å følge hjertet.
Kenneth Branagh burde bare brukt mer tid på å fortelle hvordan den store romantikken kan oppstå på så kort tid. Hjertene banker ikke hardt nok.
Godhjertet og naiv
Lily James spiller Askepott som en klassisk lyshåret, godhjertet og naiv eventyrjente. Med sin sykelig tynne midje er jeg usikker på hvor sunne signaler filmen sender til småjenter.
Men Askepott finner styrke gjennom vanskene, og er på likefot med prinsen i deres felles scener.
Stemora er en opportunist preget av store nederlag, godt og kalkulert spilt av Cate Blanchett. Hun er ond, men det anes at hun er et produkt av en vond fortid.
Stesøstrene skildres mer overfladisk som komiske elementer, men også som uunngåelige produkter av sin lite moderlige mor.
LES: Anmeldelsen av Frost
Eventyret om Askepott er myntet på det samme publikummet som gjorde Frost til Disneys mest innbringende film noensinne. Det er nok ikke tilfeldig at den nye kortfilmen Frozen Fever vises i forkant. Filmene befinner seg i samme eventyrunivers, blant annet med tilsynelatende norsk-inspirert topografi med fjord og fjell.
Eventyret om Askepott kunne kanskje med fordel hatt noe av Baz Luhrmanns friske filmspråk eller Ridley Scotts visualitet (spesielt fra hans underkjente eventyrfilm Legend), men Kenneth Branagh er ingen smågutt som regissør.
Askepott er fantastisk flott filmet i eventyrlige omgivelser. Ingenting er spart når det gjelder fargesprakende kostymer, overdådige kulisser eller gnistrende effekter. Kjoleentusiaster vil dåne. Ungpikehjerter vil smelte. Og godt voksne vil fornøyd kunne konstatere at Disney har behandlet det gamle eventyret med behørig respekt.
(Denne anmeldelsen er basert på den norsk-dubbete versjonen. Filmen vises også med original tale.)
