Med lange stillestående kamerabilder gransker den tyske regissøren Dietrich Brüggemann en form for religiøs ekstremisme som sjeldent kommer frem i lyset. Han ser i Korsveien nærmere på en form for total underkastelse av religiøse dogmer som ødelegger liv.
I filmens mest smertefulle øyeblikk blir publikum i kinosalen tvunget til å granske et ungt menneske som sakte, men sikkert går skritt for skritt mot avgrunnen.
Mobbet og underkuet
Uten forståelse fra omgivelsene, med skarpe kommentarer fra klassekamerater, og uten en familie som ser hverandre, følger Korsveien hovedpersonens lidelse parallelt med evangeliene i Det nye testamentet.
Regissør Brüggemann deler opp fortellingen om Maria, sterkt spilt av Lea van Acken, i kapitler – som følger Jesu vei til korsfestelsen. Hvert kapittel viser én scene, stort sett uten at kameraet beveger seg overhodet. Et grep som rendyrker filmens fokus på dialogen og de finjusterte nyansene i skuespillet. Og i hver scene settes det en tydelig parallell mellom Marias og Jesu skjebne.
Men selv om filmbildene står stille beveger Maria sitt indre og hennes skjebne sterkt. Hennes vrangforestillinger, med utspring i en bemerkning fra familiens svært konservative menighetsprest, forvrenger i stadig kraftigere grad hennes grep om verdenen rundt henne. Til slutt blir også det ultimate offeret hennes vei ut av en lidelse som blir forsøkt diagnostisert og behandlet av dem som omgir henne.
(anmeldelsen fortsetter under traileren)
Vondt og svært velspilt
Franziska Weisz spiller Marias mor med en nærmest aggressiv ånd, hvor hennes hardhendte og bryske avfeiing av den unge jentas følelser og tanker kun gjør alt verre. I stedet for å skildre den stormende konflikten inne i Maria gjennom filmspråket nærmer regissøren seg med iskald presisjon.
Sakte, men sikkert, for hvert kapittel strammes grepet om Marias skjebne.
Det er svært vanskelig å ikke bli opprørt over det misbruket den unge jenta blir utsatt for, også av sine nærmeste, men det er altså ikke av det fysiske slaget. Filmen minner om at religiøs ekstremisme ikke bare er å finne på slagmarken i Midtøsten, men også i familier som legger nestekjærligheten til side til fordel for blind tro.
