Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival: Ronnie Sandahl har laget en spillefilm som treffer godt i nerven for det nye naboskapet mellom oljerike Norge og et Sverige hvor arbeidsledigheten blant ungdom er høy.
Filmen er sår og morsom, og klarer å si mye om hvor ekkel den norske godheten kan bli når den velstående middelklassen skal være velmenende.
Bianca Kronlöf er gnistrende god som hovedpersonen Dino, i en film som handler om hva som skjer når makten endres – både mellom nasjoner og enkeltpersoner.
ANMELDELSE: Blind – En helt spesiell filmopplevelse
Ligger med barnevakten
Ana «Dino» Dinovich (Bianca Kronlöf) er en 23 år gammel svensk jente som har flyttet til Oslo for å jobbe. Hun har en seng i et tettbodd svenskkollektiv, og starter dagene på arbeidskontoret i håp om å få noe og gjøre. En hverdag hvor det krangles om ketsjupbruk rundt kjøkkenbordet og bankkontoen ofte er tom.
På slump lander hun en jobb som barnepasser for den velstående restauranteieren Steffen. Det fører Dino inn i en familie hvor både far og barn har behov for ny nærhet.
Dino innleder et forhold til sin nye arbeidsgiver, og det blir etter hvert svært uklare skiller mellom jobb, kjærlighet og økonomi.
Bianca Kronlöf er ett funn!
Bianca Kronlöf oser av outsider i rollen som Dino, samtidig som figuren har en kul og umiddelbar «henne vil jeg bli kjent med»-dragning over seg. Hun skifter uanstrengt mellom full kontroll og sårbarhet.
Bianca får Dino til å bli en figur vi tror på. Og da blir det lett å leve seg inn i hennes møte med stengslene i det norske samfunn – og kjenne både på frustrasjonen og de komiske sidene ved at unge svensker blir henvist til lave lønninger i Oslo.
Filmen er morsom. Og byr på gjenkjennelse for både de som deler bad med fem andre i kollektiv, og de som blander hvitvin og samfunnsanalyse på hagefester.
ANMELDELSE: Oslo, 31. august – solid eksistensielt drama
Blottlegger «den gode nabo»
Det er litt vondt å se hvordan Ronnie Sandahl viser fram hvordan Norge forholder seg til at det har kommet en arbeiderklasse i hovedstaden bestående av unge svenske gjestearbeidere. Han treffer nok ganske godt med sine bilder.
En scene hvor en middelaldrende kvinne så kvalmende høflig nedlatende sier «dere er jo så gode på service» til Dino, gjør at jeg vrir meg i kinosetet. Vrir meg fordi jeg tror på samtalen, det oppleves som noe jeg kunne stått ved siden av og hørt norske voksne si.
Det er god plass til ettertanke i Ronnie Sandahls spillefilmdebut.
Svenskjævel har kinopremiere fredag 13. mars. Vi har sett den på filmfestivalen Kosmorama.
