Highschool-filmen nekter å dø ut. The DUFF kaster et nytt blikk på de populære skjønnhetene, de kjekke idrettsheltene og de stygge nerdene som utgjør mikrosamfunnet på en amerikansk ungdomsskole.
Følelsen av å ha sett dette før er påtagelig, og historien er så forutsigbar at det gjør litt vondt.
The DUFF reddes av en god hovedrolle av Mae Whitman, og noen genuint friske og sjarmerende øyeblikk. Men filmen seiler i litt for kjent farvann, og greier ikke helt å fange tidsånden.
LES: Filmanmeldelsen av Easy A
Får lei merkelapp
Bianca (Mae Whitman) blir fortalt at hun er en DUFF, en Designated Ugly Fat Friend, som andre på skolen bruker som kontaktperson for hennes penere venninner Jess (Skyler Samuels) og Casey (Bianca A. Santos).
Hun bestemmer seg for å gjøre merkelappen til skamme, og får hjelp av barndomskameraten Wesley (spilt av ung-Tom Cruise-look-a-like Robbie Amell) til å trå ut av sin anonyme tilværelse.
Men hun blir dermed måltavle for skolens aller peneste og mest populære elev, nemlig Madison (Bella Thorne).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Filmen forsøker febrilsk å være moderne ved å navngi absolutt alle sosiale medier man kan tenke seg.
Det virker som et litt desperat virkemiddel for å distansere seg fra gamle og bedre highschool-filmer som for eksempel Mean Girls, Clueless og Fast Times at Ridgemont High. Alle hovedelementene er sett før, og lite nytt blir tilført.
Det er fremdeles slik at pen betyr populær, kjekk betyr dum og vanlig utseende og nedover betyr sosial pariastatus. Det er interessant å se at highschoolfilmen er seg selv lik, enten det er 2015, 2005 eller 1995.
Et naturlig midtpunkt
The DUFF gir et skrudd bilde av oppfatninger rundt kropp og utseende.
Bianca er verken er feit eller stygg, men helt normal. Hun er et lite sjarmtroll som tilsynelatende bare trenger små justeringer for å gå fra å være teit til heit.
Men Mae Whitman spiller henne med god energi, og blir et naturlig midtpunkt i filmen, som det er lett å like og lett å heie på.
LES: Topp 5: High school-filmer
Spenningen dreier seg etter hvert om Bianca får napp hos sin drømmegutt, Toby (Nick Eversman), eller om det oppstår noe mer enn vennskap mellom henne og læregutten Wesley.
Jeg greier ikke å opparbeide noe særlig entusiasme over noen av prospektene.
Filmen har sine sjarmerende øyeblikk, men preges for mye av overfladiskheten fra billige ungdomsserier på Disney Channel, samt at de fleste skuespillerne virker å være betydelig eldre enn figurene de spiller.
The DUFF er et blaff.
