Av og til stiller man seg veldig lagelig til for et «hva var det jeg sa?!». Og til alle som ristet oppgitt på hodet av mitt håpefulle førsteinntrykk av serien Between, dere er hjertelig velkommen til å la meg høre det nå.
Jeg tok nemlig skammelig feil, da jeg etter første episode trodde dette kunne bli en spennende og underholdende trykkokerserie.
Til tross for et smått spennende konspirasjonsmysterium i bunn, Between er en uforløst blanding av dårlig dialog og tåpelige tilfeldigheter framført av en gjeng overdramatiserende skuespillere.
ANMELDELSE: Between Ep 1 – Lovende tenåringsdrama med nådeløs 21-årsgrense
Alle over 21 må dø
Between hiver oss inn i den lille byen «Perfect Lake» i det alle over 21 år plutselig begynner å falle om med blodgalle rennende fra nese og munn. Myndighetene roper virusutbrudd, og militæret bygger et gigantisk gjerde rundt den lille byen.
Under streng karantene begynner byens ungdom å danne sitt eget samfunn. Ishockeylaget patruljerer gatene med rifler, de doplangende bondeguttene lurer rundt i skogholtene og prestens datter samler de minste barna i et provisorisk barnehjem.
Det blir stadige konfrontasjoner om makten i det nye isolerte samfunnet. Og med tenåringsgraviditet, et uventet selvmord og sms-basert utroskap, er det rikelig med gamle hemmeligheter som virvles til overflaten.
Det jobbes også med å løse det store virusmysteriet, og skolens naturfagsekspert Adam (Jesse Carere) er på sporet av en stor konspirasjon.
Ingen spenning, ingen sjarm
Hovedproblemet til Between er at serien aldri klarer å skape driv og spenning ut av premisset sitt.
Et dødelig virus, en militær trussel og masse tenåringsintriger er egentlig rikelig med drivstoff til underholdning. Men uten retning, står bare Between og spinner på stedet hvil i seks episoder og skufler opp sjangerklisjeer og dårlig motiverte konflikter.
De unge innbyggerne i «Perfect Lake» er karikerte og forutsigbare pappfigurer som overforklarer alle følelsene sine med platt dialog.
Det flaueste grepet er bruken av drømmende voice over, som lar oss høre hva tenåringene tenker når de har det vanskelig. Aller verst er det når byens rike hockeystjerne (Justin Kelly) jogger i sakte film mens vi hører hans indre sjeleliv på lydsiden. Det grepet er så cheesy og så overtydelig at det er lattervekkende dårlig å se på.
Det er også tydelig at skuespillerne ikke leverer bra nok. Mye av skylden skal nok dårlig dialog og et ufokusert manus ha, men det er flere øyeblikk hvor framførelsen blir så mekanisk at jeg rives ut av fiksjonsuniverset.
Jeg håpet etter første episode at serieskaper Michael McGowan skulle klare å leke med klisjeene og erketypene og ikke bare reproduserer dem. Dessverre er dette bare banale figurer som ikke evner å skape en verden vi hverken trives i eller bryr oss om.
Serien har en god første episode, og den klarer å skape litt spenning rundt hovedmysteriet i seriens siste episode, men det som kom imellom var seigt, flaut og kjedelig. Ikke lag en sesong til med dette.
Hele sesong 1 av Between ligger nå ute på Netflix.
