Det er ikke nødvendig å ha sett de to første Insidious-filmene før du ser treeren. Dette er en frittstående prequel som er enkel og grei, laget av filmskaperne bak Saw– og Paranormal Activity-filmene.
Den følger sjangerens grunnleggende elementer, og har noen effektive «jump scares», men er likevel forholdsvis lite ambisiøs og jevnt over lite skummel.
Insidious 3 er grøsser light for lettskremte.
LES: Anmeldelsen av Insidious: Chapter 2
Vekker ond kraft
Det handler nok en gang om synske Elise (Lin Shaye) som må hjelpe ei ung jente som blir hjemsøkt av en demon.
Innledningsvis går hun med på å sette Quinn (Stefanie Scott) i kontakt med sin avdøde mor, men vekker uheldigvis til live en ond kraft som er ute etter Quinns sjel.
Dermed blir det demonkamp for Elise, Quinn og faren Sean (Dermot Mulroney).
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Det mest bemerkelsesverdige med denne filmen er hvor lite bemerkelsesverdig den er. Regissør Leigh Wannell fører et særdeles enkelt filmspråk som aldri hever seg over det middelmådige.
Se for eksempel på scenene fra underverden, kalt The Further, der alt ser helt vanlig ut, bare mørkere og med mindre farger. Enten er dette fantasiløshet, eller et økonomisk spørsmål.
Jeg skvatt skikkelig to ganger, det skal Wannell ha all ære for, men det er for lite uttelling i løpet av en hel spillefilm.
Dreining mot det komiske
Skuespillerne holder et greit nivå. Unge Stefanie Scott er helt ok i hovedrollen, selv om det ser ut som om hun kommer rett fra en sitcom på Disney Channel, med irriterende perfekt hår i alle scener.
Dermot Mulroney er også fin som den skeptiske faren, som etter hvert får sterke bevis på det hinsidiges eksistens.
Best er skrekkfilmveteran Lin Shaye, som gjentar rollen fra de to første Insidious-filmene. Kanskje er det fordi jeg har sett henne førti ganger i A Nightmare On Elm Street, men det virker bare så helt riktig å se henne spille i en slik sjangerfilm.
LES: Anmeldelsen av It Follows
Senere i filmen får vi se hvordan Elise stifter bekjentskap med de to karene i Spectral Sightings, Tucker (Angus Sampson) og Specs (Leigh Wannell), som hun også jobber sammen med i de to første filmene (husk treeren er en prequel).
Da er det ikke fritt for at stemningen i Insidious 3 har en dreining mot det lettere komiske. Men det var kanskje det filmen trengte, for inntil da har den hatt problemer med å holde maska som seriøs skrekkfilm.
Insidious 3 har sine gode øyeblikk, men er for ujevn til å kunne måle seg med de beste filmene i hjemsøkt-av-demon-sjangeren.
