Ant-Man byr på humørfylt og drivende god underholdning. Filmen er ikke blant Marvels mest høyrøstede og eksplosjonstunge superheltfilmer, men regissør Peyton Reed serverer en fin balanse av spennende historie, velutviklede figurer og kule actionsekvenser. Det hele flettet fint inn i Marvels øvrige filmunivers.
Paul Rudd treffer tonen som en rufsete, men lun og vittig superhelt, og veteran Michael Douglas er glimrende som den aldrende, geniale og godhjertede vitenskapsmannen Dr. Hank Pym.
ANMELDELSE:Avengers: Age of Ultron – Man blir litt koko i hodet av denne filmen
Fra fengsel til maurtua
Scott Lang (Paul Rudd) er en idealistisk småskurk som har sonet noen år for å ha hacket seg inn i et slemt firmas datasystem, og gitt pengene de svindlet tilbake til folket.
Når han slipper ut av kasjotten er det skralt med jobbmuligheter, skralt med penger og ekskjæresten har tatt med seg deres datter og flyttet sammen med en politimann.
Etter å ha blitt sparket fra iskremkiosken på grunn av sitt rulleblad, er Lang i ferd med å motvillig gli tilbake til livet på skyggesiden. Men så får han en siste sjanse til å rette sine feil og gjøre noe virkelig godt med livet sitt. Den eldre og rike vitenskapsmannen Dr. Hank Pym (Michael Douglas) tar kontakt og tilbyr han treningen og teknologien som vil gjøre Lang til Ant-Man – superhelten som kan krympe til maurstørrelse når han vil, med en drakt som også gir supermenneskelig styrke!
Lang slår til på tilbudet, og begir seg ut på en reise hvor han må lære seg å takle livet som miniatyrmann, hoppe gjennom nøkkelhull som knøtt og lande på gulvet i full størrelse samt trene opp maur til å følge viljen hans gjennom elektroimpulser.
Det blir løpeturer med gjengen i maurtua, mye draktvisdom fra den erfarne Hank Pym og lange kampsportøkter med Pyms slagkraftige datter Hope (Evangeline Lilly).
Grunnen til all treningen, er at Ant-Man må forsøke å stoppe Pyms gamle elev Darren Cross fra å selge en variant av krympeteknologien, den som forminsker mennesker, til skumple våpenkjøpere.
Kule perspektiver og kule teorier
Jeg liker den store verden sett fra Ant-Mans mikroperspektiv. Det gir noen visuelt attraktive actionsekvenser, som når helten vår løper som miniatyr gjennom en liten modellbygning og blir skutt etter med normalt proporsjonerte kuler. Det er også severdig å være med på eventyr sammen med de hjelpsomme maurene.
Og så gir det filmen originalitet i slåsskampene når Ant-Man raskt kan skifte mellom å krympe og vokse underveis i en kamp.
Jeg har ikke lest tegneseriene om Ant-Man, men jeg har stor sans for hvordan filmen presenterer den vitenskapelige teorien og historien bak superhelten.
Dr. Hank Pym spilles her ut som en av Marvels virkelig fascinerende og spennende vitenskapshelter, og det er magekriblende gøy å være med på tilbakeblikk i Hanks historie. Stikkord er den kalde krigen og selvfølgelig Howard Stark (John Slattery).
Evnen til å endre avstanden mellom atomer er det som muliggjør vår superhelts størrelsesendring, og filmen lykkes i å gjøre sine teorier både begripelige og troverdige nok til at vi kjøper premisset bak vår krympende helt.
Tamme skurker, morsomme helter
Paul Rudd klarer seg veldig bra som superhelt. Han gir Ant-Man et kledelig drag av upretensiøs hverdagshelt, og sammen med en god Michael Peña, som spiller Langs gamle fengselskompis Luis, krydrer Rudd filmen med et lettbent lag av vitser og humør.
Et par av handlingstrådene blir behandlet litt mekanisk, men de fleste bygges ut i god visuell stil og med passende emosjonell oppbygging og forløsning.
Det er også litt tamt på skurkesiden, og Corey Stoll får dessverre aldri helt verktøyene han trenger til å bygge skurken Darren Cross til de høyder hans emosjonelle bånd til Hank og Hope tilsier at han kunne hatt.
Men som Ant-Mans tilblivelseshistorie, er dette en film som klarer å skape en leken og minneverdig versjon av den lille store superhelten.
Filmen er et kjærkomment friskt pust i Marvels omfattende og actiontunge filmunivers, og den fenger med en herlig miks av humor, slåssing, vitenskapsgalskap og en kul historisk Marvel-kontekst.
En sjarmerende sommergave til de som er glad i superhelter på kino. Og så er det bare å bli sittende gjennom rulleteksten.
Ant-Man har kinopremiere onsdag 22. juli.
Denne anmeldelsen er basert på 3D-versjonen av filmen.
Ant-Man er siste film ut i fase to av Marvels filmunivers. Hva er din favorittfilm så langt?
