Pulserende musikk, fargerik dop, svette kropper – We Are Your Friends, som har tatt navnet fra Justice vs Simians store hit, vil være et innblikk i miljøet rundt elektronisk dance i Hollywood.
Regissør og mnusforfatter Max Joseph har nok ikke klart å lage en film som det virkelige klubbmiljøet vil hylle, men med Zac Efron i spissen har We Are Your Friends likevel blitt en svært underholdende affære.
Les også: Topp 5: Musikkfilmer
Drømmen om Hollywood
Efron spiller Cole, en ung DJ med et talent for å få folk til å danse. Han drømmer om å slå gjennom og reise verden rundt med musikken sin – én god låt er alt han trenger.
Men Cole og vennegjengen hans bor i San Fernando Valley, og selv om det ikke er langt unna Hollywoods celebre strøk, kunne det like godt ha vært en halv jordklode unna for folk som prøver å finne veien til rikdom og berømmelse. De må komme seg ut av «the Valley».
Når den alkoholiserte og desillusjonerte DJ-veteranen James, spilt av Wes Bentley (The Hunger Games,
En klisjé fra ende til annen
We Are Your Friends er forutsigbar fra start til slutt. Du vet ikke bare hvordan det går til sist, men også hvordan veien mot slutten blir.
Her er det ingen overralskelser, ikke i utfordringene Cole og kompisene hans møter på underveis, ikke i filmens vendepunkt, selv ikke det lille klippet som kommer halvveis i rulleteksten etter at filmen er ferdig, byr på noe uforutsett.
Handlingen er en eneste stor klisjé, og med en oppskrift som er så kjedelig kunne filmen fort ha blitt det samme, men det pumpende lydsporet drar meg med videre (nordmenn vil legge merke til Kygos remix av Seinabo Seys «Younger») og gjør at jeg likevel koser meg med filmen.
Zac Efron har en tilstedeværelse på lerretet mange skuespillere bare kan drømme om. Han har en udiskutabel sjarm som gjør ham, og dermed Cole, umulig å mislike. Dynamikken med de andre skuespillerne er god, både når det gjelder gutta fra the Valley, og rikingene i Hollywood.
Wes Bentley er fin i rollen som Coles mentor, og Emily Ratajkowskis fungerer også greit som mystisk fristerinne, men Ratajkowskis rollefigur er dessverre for endimensjonal til å gjøre henne virkelig interessant.
Anmeldelse: «Whiplash» – Frisk fortelling om jazzsadistens læregutt
Best når det handler om musikken
We Are Your Friends er best når den legger Cole og vennenes kamp for berømmelse til side, og bare fokuserer på musikken.
Scenen der Cole forklarer hvordan han bygger opp musikken for å trekke folk til dansegulvet, er for eksempel strålende underholdning. En annen scene, der litt for mye englestøv gjør at Cole ser malerine på veggene komme til live, mikser også musikken inn på en svært underholdende måte.
For en som pleide å høre på Pete Tongs radiostrøm på Winamp i ungdomstida, blir filmens finale også en fantastisk oppvisning i dansbar elektronisk musikk. Dette er på ingen måte elektronisk dance på sitt beste, men We Are Your Friends føltes likevel som en god oppvarming til en heftig kveld på klubben.
