En natt i Berlin er et enestående vågestykke av de sjeldne. En absurd idé gir full uttelling. Hele filmen er nemlig innspilt i én tagning på to timer og tjue minutter.
Av og til overskygges historien av spørsmål om hvordan har de fått til dette. Man blir sittende og måpe i beundring av hvordan kameraet holder fokus og henger med mens figurene stadig forflytter seg gjennom byen, opp og ned trapper, inn og ut av biler.
Det må ha vært en logistikkutfordring av en annen verden, men resultatet er imponerende, spennende og medrivende.
LES: Anmeldelsen av We Are Your Friends
Tar en dramatisk vending
Victoria (Laia Costa) blir kjent med en kompisgjeng på fire i det hun forlater en nattklubb i Berlin.
Vi blir med på deres feststemte ferd gjennom nabolaget, der Victoria får et spesielt godt øye til Sonne (Frederick Lau).
Men det skal vise seg at kameratene kanskje ikke har det reneste melet i posen, og snart tar natta en dramatisk vending. Og mer trenger du strengt tatt ikke vite om historien.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
At alt er filmet i én tagning gjør dette til en helt spesiell opplevelse. Det er umulig å si hvordan filmen ville vært som en rekke redigerte scener.
Men som én sammenhengende sekvens blir man sugd mer inn i handlingen. Atmosfæren virker mer realistisk. Vi kommer nærmere figurene.
Det finnes flere strekk som nok ville ha vært strammet inn i en normal film, derav den forholdsvis lange spilletiden, men intensiteten holdes godt ved like i filmens siste del, og det blir aldri kjedelig.
Norsk fotograf briljerer
En natt i Berlin ble innspilt tre ganger. Tanken var å redigere den som en vanlig film om det ikke fungerte, men den tredje tagningen var en suksess.
Den norske fotografen Sturla Brandt Grøvlen har mye av æren, og vant en Sølvbjørn i Berlin for jobben. Gjennom hele tagningen er han våkent med, og jeg registrerte ikke et eneste øyeblikk der kameraet ikke hang med eller mistet fokus på figurene.
Den modige regissøren Sebastian Schipper må ha vært fornøyd med valget av fotograf til sitt eget galskapsprosjekt. Schipper og staben har løst flere nærmest umulige logistiske utfordringer for å fortelle en sammenhengende historie.
LES: Anmeldelsen av Dark Places
Skal det helles litt malurt i begeret, kan man nok spørre seg om Victorias valg ca midtveis i filmen er særlig troverdig. Er hun virkelig villig til å risikere så mye for noen hun har kjent i en time?
Men filmens briljante fortellerteknikk og skuespillernes intense rolletolkninger feier all tvil til side.
En natt i Berlin er en berusende filmopplevelse. Definitivt modig og annerledes. Slike filmer trenger vi!
