Den franske serien Les Revenants, eller Gjengangerne som den heter her til lands, var et friskt pust da den dukket opp på norske TV-skjermer i fjor.
Serien, som er en svært spesiell vri på zombiesjangeren, er et langsomt drama med en intens atmosfære av underliggende frykt og spenning. Ikke frykt for å bli spist, men frykten og usikkerhet rundt hva som skjer med livet når et familiemedlem kommer tilbake fra døden.
Nå har sesong to premiere, og sesongstarten fanger opp den rådville stemningen som hang i lufta etter forrige sesong. Her er det mange ubesvarte spørsmål, og etter to episoder klarer jeg ikke å få helt tak på hvor vi skal denne gangen, men det er muligens en bra ting.
Anmeldelse: «Gjengangerne» S01 – Eit drivande, overnaturleg drama mellom mennesker
Anmeldelsen inneholder spoilere for sesong én av serien, samt et lite handlingsreferat fra de første to episodene av sesong to.
Byen står under vann
Sesong én startet med at Camille kom hjem fra en skoletur. Problemet var bare at skolebussen hadde styrtet utfor en skrent fire år tidligere – alle omkom. Utover i sesongen kom flere av de døde innbyggerne i den lille franske byen tilbake, og vi begynte å ane at noen av dem var ute etter noe mer enn å bare gjenforenes med sine kjære.
Den synske servitøren Lucy (Ana Girardot) sto i sentrum for det hele, og mobiliserte til slutt en horde av levende døde for å hente blant andre Camille tilbake fra de levende.
Når sesong to starter har det gått seks måneder siden natten da horden kom og gjorde krav på de døde som levde med de levende, og den lille byen ved demningen mellom fjellene ble lagt under vann.
Spesialister er på plass for å undersøke demningen, det militære har evakuert innbyggerne som har mistet hjemmene sine. Noen av dem har forlatt byen og minnene, andre bor i brakker mens de venter på at flere døde skal vende tilbake.
En ny underverden?
Hva Lucy planlegger er fortsatt uvisst to episoder inn i den andre sesongen. Hun vil ikke at de de døde skal gå tilbake til sine gamle liv, men starte noe nytt. Hva dette er vet vi enda ikke, og det aner meg at vi må vente en stund før svarene kommer.
Flere og flere døde popper opp i skogen. Alt fra folk som døde for under et år siden, til folk som har ligget i jorda i 35 år, og Lucy frakter dem over den nye innsjøen på en flåte, over til en liten stripe hus ved foten av fjellet. Tankene går selvfølgelig til elven Styx, og jeg lurer på om hun lager en ny underverden der på den andre siden av vannet.
Gjengangerne er spilt inn ved Annecysjøen i Frankrike, og den ville naturen gjør sitt for å gi serien et trolsk preg. Mørke skoger, høye fjell, og tåken som siger over vannet – alt er med på å skape en krypende spenning og litt nifs atmosfære.
Fascinerende tankeeksperiment
De to første episodene av denne andre sesongen av Gjengangerne svarer på få av spørsmålene du satt igjen med etter forrige sesong. Flere spørsmål dukker istedenfor opp. Hvorfor kommer flere og flere døde tilbake? Er det tilfeldig hvem som gjenoppstår? Er det et mønster her?
De mange spørsmålene og få svarene vi får, gjør at serien minner meg om HBOs The Leftovers. Bare at Gjengangerne er mye mer… fransk! At tematikken dreier seg mer rundt sorg, tap og hvilke følelser som melder seg når et familiemedlem står opp fra de døde, enn rundt skrekkaspektet ved levende døde, gjør at dette blir en svært interessant zombieserie.
Er det virkelig din datter som er tilbake i den døde kroppen, eller er hun egentlig borte for alltid? Og kanskje det egentlig hadde vært bedre om din døde mor forble i grava? Tankeeksperiment som dette er fascinerende.
Jeg forstår enda ikke hva som egentlig skjer, men det tror jeg blir et deilig mysterium jeg kan kose meg med utover i høstmørket.
«Gjengangerne» ser du på NRK2, torsdager klokka 21.30.
