Regissør Ridley Scott synes det er lettere å lage hard sci-ci, enn den «myke» varianten. (Foto: NRK).
Regissør Ridley Scott synes det er lettere å lage hard sci-ci, enn den «myke» varianten. (Foto: NRK).

Med filmene Alien og Blade Runner har regissør Ridley Scott vært med på å definere science fiction-sjangeren på film. Scott, som nå er kinoaktuell med filmen The Martian, anses derfor med god grunn som en av de største sci-fi-mesterne gjennom tidene.

Men science fiction er ikke bare science fiction. Begrepet «hard science fiction» dukket opp på slutten av femtitallet, og skiller mellom sci-fi som har rotfeste i virkelig vitenskap, og sci-fi som ikke har det.

The Martian handler om den første bemannede ekspedisjonen til Mars, der den ene astronauten blir etterlatt på planeten og må forsøke å overleve til redningen kommer. Nettet florerer selvfølgelig nå av lesestoff som kan fortelle deg hva som er vitenskapelig korrekt i filmen, og hvor forfatterne har pynta litt på sannheten for å gjøre det mer spennende.

Anmeldelse: «The Martian» –Underholder fra start til slutt!

All denne granskingen til tross, regissør Ridley Scott synes det er enklere å lage filmer som hører hjemme i den harde enden av science fiction-sjangeren.

– Det er jo litt morsomt, men hard science er faktisk enklere fordi jeg kan forholde meg til Houston (NASAs romsenter i Houston, journ.anm.). De er alltid veldig hjelpsomme, og forklarer hva de ville ha gjort og hva de ikke ville ha gjort, forteller Ridley Scott til NRK.

Mark Watney (Matt Damon) forsøker å dyrke sin egen mat på Mars i The Martian (Foto: 20th Century Fox).
Mark Watney (Matt Damon) forsøker å dyrke sin egen mat på Mars i The Martian (Foto: 20th Century Fox).
Et kjærlighetsbrev til vitenskapen

Det har ikke alltid vært lett å definere hvor grensen til «hard science fiction» går, hvor rigid man skal være på klassifiseringen, men nå som vitenskapen i den virkelige verden har begynt å ta igjen det vi tidligere har ansett som science fiction, har det blitt lettere.

Alfonso Cuaróns Gravity fra 2013, og ikke minst Christopher Nolans Interstellar fra i fjor, er eksempler på filmer som etterstreber å være så vitenskapelig korrekte som mulig, og det er skrevet opp og ned i mente om hva som riktig og galt med vitenskapen i filmene.

Les også: Slik forklarer astrofysikerne storfilmen «Interstellar»

The Martian er basert på romanen med samme navn, skrevet av Andy Weir, og forfatteren har dermed gjort størsteparten av researcharbeidet knyttet til hva som er vitenskapelig korrekt.

– NASA sa at de elsker boken, og at de godkjenner boken helhjertet, så dermed tenker vi at den er temmelig korrekt. Så med det kunne jeg bare gå i gang uten å bekymre meg, det var min Bibel, sier Ridley Scott.

Filmens manusforfatter Drew Goddard skal ha pitchet filmen som et kjærlighetsbrev til vitenskapen, og Scott mener at filmen presenterer vitenskap på en forståelig måte.

– Når du først ser den virker det kanskje ugjennomtrengelig, men etter hvert blir det plutselig veldig lett og greit. Så jeg kan forkynne et faktum – jeg tror jeg har lært noe, avslutter han og ler.

Les også: Topp 5: Hard science fiction!

Se Filmpolitiets anmeldelse av «The Martian» her!