Filmhistorien er full av historier om gamle grinebitere som langsomt tvinges ut av skallet.
En mann ved navn Ove er en svensk variant, med en god Rolf Lassgård i tittelrollen, med en god samling av sympatiske figurer rundt seg.
Filmen greier kanskje ikke formidle alt fra forfatter Fredrik Backmans bestselger, for denne historien spenner over mange år, figurer og problemstillinger.
Men filmen fungerer godt på sine premisser, og blir en underholdende historie med noen morsomme og rørende høydepunkter.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Nabo søker kontakt
Ove (Rolf Lassgård) mister jobben etter 43 år. Samtidig får han noen nye og – i hans øyne – irriterende naboer, som til stadighet forstyrrer hans ulike selvmordsforsøk.
Men Parvaneh (Bahar Pars) ser noe i Ove som gjør at hun stadig søker kontakt.
Sakte, men sikkert, begynner Ove å gi etter, og vi får fortalt historien om hans liv, helt fra barnsben og frem til nå.
Det er på flere måter en liten reise gjennom Sveriges moderne historie, fortalt på mikronivå. Kanskje ligger forklaringen der til hvorfor han har blitt sur og bitter mann?
LES: Anmeldelsen av Joy
Regissør og manusforfatter Hannes Holm (Adam & Eva, Klassefesten) formidler historien og figurene med gode fortelleregenskaper.
Selv om Ove i utgangspunktet fremstår som en brysk og ugjestmild person, fatter man interesse for ham, og sympatien tiltar i styrke etter hvert som Oves skjebne avdekkes bit for bit. Det skyldes også Rolf Lassgård, med sitt solide og nyanserte skuespill.
Han gjør Ove både sur og tverr, men overdriver ikke slik at han skaper distanse til publikum. Han greier også å tilføre hovedpersonen en sårbarhet som forsterkes av tilbakeblikkene, der Filip Berg spiller avmålt og troverdig som den unge Ove.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Burde ha grepet sterkere
Hans store kjærlighet til Sonja (Ida Engvoll, som her ligner Elisabeth Moss fra Mad Men og Top Of The Lake) gir filmen dens største emosjonelle innhold, mens borettslagskjekling med naboer utgjør de morsomste scenene.
Jeg sitter igjen med en liten følelse av at historien burde ha grepet meg sterkere, og at noe muligens har gått tapt i overføringen fra bok til film, som kanskje er umulig å unngå.
En mann ved navn Ove er likevel publikumsvennlig underholdning for alle som elsker Sverige, og som forstår den gamle knivingen mellom Saab- og Volvo-eiere!
