Jeg digga Muppetene da jeg var liten. Ikke fordi jeg forsto alle vitsene, men fordi de så morsomme ut og gjorde rare ting.
Nå er jeg eldre og skjønner heldigvis vitsene. Og fordi The Muppets er full av metahumor og popkulturelle referanser er de ganske morsomme også.
Handlingen i serien er derimot dørgende kjedelig, men heldigvis ble det flere fnis enn gjesp på undertegnede i løpet av de tre første episodene av den første sesongen.
Anmeldelse av FILMEN: «The Muppets» – Klisjébasert musikal laga med oppriktig kjærleik
Mockumentary-parodi
Jeg har sansen for mockumentary-formatet, men det har blitt mye brukt de siste åra i serier som for eksempel Modern Family, Parks and Recreation og The Office.
Likevel er jeg ikke lei, og det blir et herlig lag av meta når The Muppets nå parodierer mockumentary-sjangeren i sin nye serie, som følger produksjonen av det fiktive talkshowet Up Late With Miss Piggy.
Piggy er den store stjerna, mens Kermit er produsent, noe som ikke alltid er lett siden de to har slått opp. Vi blir med i kulissene der dramaet utspiller seg, kjente gjester dukker opp og muppetene gjør det de kan for å tekke Piggys divanykker.
Jeg bryr meg ikke nevneverdig om handlingen i serien og blir ikke engasjert når Kermit må finne på en nødløsning fordi Piggy nok en gang setter seg på bakbeina før sendestart. Likevel liker jeg The Muppets.
Vittige øyeblikk
Den lune humoren og de vittige kommentarene redder showet fra kjedsomhet. Jeg ler av småting som at Kermit hyler at «det er huden min, det er huden min» når en assistent bruker en klesrulle på kroppen hans, og fniser fornøyd fordi Pepe the King Prawn rett som det er kler seg opp i «Lesbian Dwayne Johnson»-stil (google det).
Og siden serien handler om showbiz, dukker det også opp artige kommentarer, som for eksempel at Keanu Reeves ikke kan date Piggy fordi han har lagt på seg så mye til rollen som «han hawaiiske ukulelespilleren».
Hadde jeg hatt skjegg, så hadde jeg ledd i det. Det har jeg ikke, men jeg flirer likevel.
Det er Pepe the Big Prawn, Rizzo the Rat, Uncle Deadly og faktisk Miss Piggy som så langt har vært de artigste i serien. Kermit er garantert den kjedeligste. Nå provoserer jeg sikkert på meg en haug med froskeelskere, men Kermit er rett og slett for streit altså.
Serieskaperne Bill Prady og Bob Kushell har riktignok prøvd å gjøre ham mer rampete ved å introdusere den nye dama hans, en rødhåra, superheit gris ved navn Denise. Og joda, jeg lo litt da han kom med et “sorry ass, jeg har en ting for griser”, men han klarer likevel ikke være stjerna i sitt eget show.
Trivelig innslag i TV-hverdagen
The Muppets er best når metahumoren får utfolde seg fritt, og det gjør den ofte nok til at det ikke gjør så fryktelig mye at historien er treg. Serien har en lunhet og varme over seg som gjør at den blir et trivelig innslag i TV-hverdagen.
Også er det jo alltid morsomt med stjerner som spiller seg selv da, spesielt når de blir intervjuet av Miss Piggy, som egentlig bare vil snakke om seg selv.
