Creed – The Legacy of Rocky er en absolutt godkjent forlengelse av serien som gjorde Sylvester Stallone til filmstjerne i 1976.
Men nå er rollene snudd. Nå er det Rocky som er den drevne veteranen som må lære opp en ung og uerfaren bokser med talent, guts og viljestyrke.
Regissør Ryan Coogler (Fruitvale Station), som ikke en gang var født da Rocky-feberen raste som verst mellom 1976 og 1985, har laget noe som kan ansees som en moderne Rocky.
Ikke alt på dramafronten lykkes like godt, men filmen har noen susende gode boksesekvenser og en udiskutabel kjemi mellom sine hovedpersoner.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Motvillig Rocky
Vi møter den unge bokseren Adonis Johnson (Michael B. Jordan), som går under navnet Don, og heter dermed Don Johnson, et faktum filmen glemmer å gjøre et nummer av.
Men faren hans het Apollo Creed, en kjent figur fra Rocky-universet (spilt av Carl Weathers i Rocky 1-4). Nå vil Adonis bli toppbokser selv.
Han flytter fra Los Angeles til Philadelphia for å overtale en motvillig Rocky Balboa (Sylvester Stallone) om å trene ham til topps. Det skal bli strabasiøst for dem begge.
LES: Anmeldelsen av Rocky Balboa
Jeg synes ikke noe særlig om at Creed har fått undertittelen The Legacy of Rocky i Norge. Dette er kun et markedsføringsgrep. Har noen spurt Stallone?
Her er han mer enn fornøyd med å være støttespiller for Michael B. Jordan, som er filmens hovedfokus. Men så er det også et faktum at Creed lever best hver gang Golden Globe-vinner Stallone viser seg.
Det er han som er historiens hjerte og hjerne, mens hovedpersonen stort sett er sint, ung mann med noen sytetendenser.
Jordans spill som Adonis vekker likevel sympati, mens gjensynet med Stallone som Rocky er både hjertelig og bittersøtt. Den gamle kjempen har blitt merkbart eldre.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Høydepunkter i ringen
Ikke alt fungerer like godt i Creed – The Legacy of Rocky. Anslaget med en ung Adonis er krampaktig og avskjeden med moren i Los Angeles noen år senere er famlende fortalt.
Når Adonis møter Rocky, kommer filmen seg heldigvis betraktelig, og blir et godt drama der erfaring og livsvisdom krasjer med ungdommelig overmot.
Historien introduserer oss også for Bianca (Tessa Thompson), en artist som Adonis innleder et forhold til, men dette elementet blir aldri utviklet til noe av reell betydning.
Bianca er sågar i ferd med å bli døv, uten at det blir noe annet enn enkel fisking etter sympati.
LES: Topp 5: Sylvester Stallone-filmer
Men alt som skurrer er glemt når Adonis og Rocky går i ringen. Her er det to høydepunkter, hvorav den første kampen tilsynelatende er filmet i én tagning. Noen maskerte klipp er det kanskje her, men det er uansett en imponerende sekvens, som fører oss ekstremt tett inn på bokserne.
Og den avsluttende kampen har den samme energien og spenningen som Rocky-filmene er kjent for. Boksingen er nok overdrevet i kjent filmatisk stil, der omtrent hvert slag er en fulltreffer, men det er slik de fleste av oss vil at det skal være på film.
Etter blodig boksing roer regissør Ryan Coogler oss ned med en vidunderlig, nostalgisk sekvens som vekker klumpen i halsen, og gjør det krystallklart at tiden går ubønnhørlig fremover for alle. Creed – The Legacy of Rocky er herved anbefalt!
