Daddy’s Home er basert på en idé som egentlig er ganske god, og høyst reell for mange, nemlig det potensielt kinkige forholdet mellom en stefar og barnas biologiske far.
Men dette er en komedie med Will Ferrell og Mark Wahlberg. Deres største ambisjon er å få deg til å le, ikke føle eller tenke.
Latteren vekkes av og til, men for det meste nøyer denne filmen seg med å være slapp, middelmådig og uinspirert.
Humoren er for snill, trygg og kjedelig til at Daddy’s Home makter å bite fra seg. Og dermed er veien kort for meg til å kalle filmen tannløs.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Kamp mellom fedre
Brad (Will Ferrell) prøver hardt å være en god stefar for barna til Sara (Linda Cardellini).
Men så får familien besøk av Dusty (Mark Wahlberg), som altså er barnas biologiske pappa, og det oppstår en konkurranse mellom de to fedrene om barnas gunst.
Mens Dusty er en skikkelig tøffing, er Brad en myk mann, og tilsynelatende ingen match. Likevel bestemmer han seg for å ta opp kampen for å beholde sin hardt tilkjempede status i huset.
LES: Anmeldelsen av Creed – The Legacy of Rocky
Will Ferrell og Mark Wahlberg er ålreite karer, som oppnår en viss kjemi i løpet av denne filmen.
Men historien rundt dem blir for dvask, til tross for enkelte gode tilløp, som et stand-off der de forteller godnatteventyr til barna som egentlig er ren krigføring. Ellers blir det litt for mye kleint føleri som virker falskt og gjennomsiktig.
Regissør Sean Anders tyr til enkle løsninger på problemstillinger som er langt vondere og vanskeligere i det virkelige liv enn de blir fremstilt som i Daddy’s Home.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ujevn komedie
Det dukker imidlertid opp noen gullkorn her og der. Brian Burns, Sean Anders og John Morris har skrevet et manus som gir Ferrell og Wahlberg noen muligheter til å skinne.
Men stort sett får jeg en følelse av at dette er en god idé som har vært innom litt for mange hjerner (filmen har 11 produsenter), og kvernes ut som dusinvare.
Daddy’s Home kunne vært en latterfest, med flere sannheter rundt mannsrollen og farskap anno 2016, men blir i stedet en ujevn komedie som bare unngår å synke under et middels nivå på grunn av Will Ferrell og Mark Wahlbergs egenskaper som komikere.
