TROMSØ INTERNASJONALE FILMFESTIVAL (NRK): Det spiller ingen rolle hva du tror eller ikke tror om Joralf Gjerstad, også kjent som Snåsamannen. Er det én dokumentarfilmskaper jeg stoler på, så er det Margreth Olin, og hun har laget en dypt fengslende film om ham, som kunne ha stjålet en kjent Hollywood-tagline: You will believe.
Filmen i seg selv er nøkternt laget, uten store formmessige krumspring. Den trenger det heller ikke, for her holder det med fokus på interessante subjekter.
Mannen fra Snåsa holder meg konsentrert og engasjert gjennom hele spilletiden, både på grunn av godt håndverk og en spennende tematikk. Og at det virkelig skjer noe med folk når de får Gjerstads varme hender på seg, blir vanskelig å fornekte etter denne filmen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mirakler foran kamera?
Joralf Gjerstad er landskjent for sine påståtte evner. Riktignok har han sluttet å ta imot folk, men har gjort et unntak for denne filmen. Utvalget er tilfeldig, skal vi tro en tekstplakat.
Olin skildrer disse møtene gjennom Øystein Mamens oppmerksomme kameralinse, som fungerer som en nøytral observatør av det som skjer.
Enten det er bygningsarbeideren med fallskade, skuespilleren med angst, den lille jenta med låsninger, dama med brystkreft, tenåringen med ME eller hun som har medfødt vannhode, møter Gjerstad dem med den samme varme imøtekommenheten og oppriktige interessen.
LES: Anmeldelsen av Gullkysten
Det store spørsmålet er selvsagt hvorvidt Joralf Gjerstads evner er virkelige eller ikke. Ser vi mirakler skje foran kamera?
Gjerstad og hans varme hender ser i alle fall ut til å finne ut ting om de besøkende som han umulig kunne vite på forhånd, og man får inntrykk av at de har en absolutt følelse av at noe spesielt skjer med dem.
Det er noen fabelaktige sekvenser i denne filmen, der man kan få både klump i halsen og undring i sinnet av de besøkendes reaksjoner. Den er også helt ærlig på at effekten er forbigående for noen, og at andre ikke kan hjelpes i det hele tatt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Mottar sjokkmelding
Det filmen kanskje mangler, er Gjerstads egne betraktninger rundt hvordan han oppdaget sine evner og forklaringer på hvordan de fungerer. Men han sier selv at han ikke har noen forklaring og at det ikke er noen vits i å grunne over det.
Regissøren holder seg stort sett i bakgrunnen, men det hadde ikke vært en Margreth Olin-film uten at hun bruker litt av seg selv.
Filmen åpner med at hun mottar en sjokkmelding mens kamera tilfeldigvis går i en annen sammenheng, noe som setter en støkk i tilskueren og fungerer som en slags ramme for filmen. Også Olin får plutselig bruk for en Joralf.
LES: Anmeldelsen av Creed – The Legacy of Rocky
Det går en strøm av menneskelig godhet gjennom filmen, som også er Olins uttalte motivasjon for å lage den. Joralf Gjerstad fremstår som det godes ambassadør, slik hun portretterer ham.
Om hans hender virkelig kan omgå legevitenskapen, får bli opp til den enkelte tilskuer å bedømme. Filmen gir ingen svar på hva som forårsaker dette, om det er snakk om placebo-effekt eller en annen form for psykologisk virkning.
Heldigvis, får man si, for det gjør Mannen fra Snåsa desto mer gåtefull, spennende og interessant!
(Mannen fra Snåsa er åpningsfilm på Tromsø Internasjonale Filmfestival. Norgespremiere: 22. januar.)
