Leonardo DiCaprio og Tom Hardy storspiller, og kameraarbeidet er en opplevelse i regissør Alejandro González Iñárritus iskalde hevnwestern.
Det er en drivende spennende historie om overlevelse og et brennende behov for god gammel bibelsk rettferdighet. En rå, langsom og innbitt reise svøpet i både naturens og menneskets knallharde ubarmhjertighet.
Pusten er sentral i både tematikk og på lydsiden i The Revenant. Den fundamentale øvelsen det er å fylle lungene med luft gir både rytme og intimitet til en film som er så kroppslig at det gjør vondt.
ANMELDELSE: The Hateful Eight–Quentin Tarantino skuffer ikke!
Hevnjakt mot alle odds
The Revenant er basert på historien om den amerikanske eventyreren Hugh Glass (Leonardo DiCaprio). I 1823 er han kjentmann for en gruppe pelsjegere som er ute på risikabelt oppdrag langt oppe langs Missouri River.
Etter å ha blitt angrepet av en grizzlybjørn er Glass døden nær. Sårene er dype, bevegeligheten nesten borte og pelsjegerne kan ikke bære han den lange veien hjem i den snødekte villmarken. John Fitzgerald (Tom Hardy) er mannen som får godt betalt for å vokte over Glass, men Fitzgerald forråder sin kjentmann på verste vis, og forlater han for å dø alene.
Med livstruende skader, men med en enorm appetitt på hevn, starter Glass på en lang og nesten umulig ferd gjennom villmarken.
Det er Glass sin «mot alle odds»-jakt som er filmens hovedåre, men hans historie sirkler kledelig rundt flere gode sideplott som alle har sin plass i puslespillet.
Les også: The Revenant gjorde storeslem under nattens Golden Globe-utdeling
Filmen legger seg helt i grenseland for det utrolige. Det er både brutalt og poetisk det Iñárritu utsetter menneskekroppene for i sin visjon av overlevelsesinstinkt i desperat kamp mot uutholdelige forhold.
Men selv med marginalt kaloriopptak, halsbrekkende stunts og en helt vill bjørneangrepscene, så holder fiksjonstroverdigheten seg godt. Med en fot i virkeligheten, og den andre godt plantet i westernsjangerens myter, er denne historien om Hugh Glass akkurat så fantastisk som vi vil at den skal være.
The Revenant er også innom tankegods som problematiserer USAs nasjonsbyggende «frontier»-myter, men disse perspektivene får aldri utfolde seg i særlig grad.
Alejandro González Iñárritu vil underholde med sitt villmarkseventyr. Han holder fokus på det nære og det spektakulære – aspekter han har mesterlig kontroll på.
Les også: The Revenant fikk flest Oscar-nominasjoner
Emmanuel Lubezki imponerer igjen
Leonardo DiCaprio tilbringer mye tid alene med kameraet, og imponerer med en intens tilstedeværelse og uttrykksfull mimikk i sin ensomhet. Han puster, han kravler, han tygger. Alt med et nesten meditativt drag over seg.
Det er ikke en spesielt pratsom gjeng vi følger i The Revenant, men den dialogen vi får er velskrevet og poengtert.
Spesielt Tom Hardys karakter henter mye av sympatien og dualiteten sin fra en rekke livsanskuende og smått fornøyelige replikker. Fitzgerald er i likhet med Hugh Glass også en slags «overlever», men han finner inspirasjon til sine handlinger ut fra en adskillig mer kynisk og selvsentrert verdensbilde.
ANMELDELSE: Birdman–En kompleks film med ekstraordinær energi
Emmanuel Lubezki (Gravety, Birdman, The Tree of Life) imponerte stort med sitt lekne og stilsikre kameraarbeid på Iñárritus forrige film Birdman. Og igjen er det et bevegelig og nysgjerrig kamera som både overrasker og griper oss ute i villmarken.
Åpningssekvensen, som er et blodig og kaotisk slag, er filmet med en kreativitet og en sømløshet som er nesten svimlende. Perspektivet flyter og skifter fra person til person og gir en opplevelse av tilstedeværelse som jeg ikke har opplevd maken til i en kampscene – et visuelt høydepunkt av den sjeldent gode sorten.
