Nesten 30 år etter den fantastiske debuten med Veiviseren, er regissør Nils Gaup på en måte tilbake der han startet, med barske menn med pil og bue på ski.
Birkebeinerne har flere paralleller til Gaups første film, men står støtt på egne ben som et snøfylt actioneventyr basert på historiske begivenheter.
Det blir kanskje ikke pustet nok liv inn i alle figurene, og selv heltene får litt for lite spillerom, men filmen lever godt når den utvikler seg til å bli noe vi nordmenn er i overkant opptatte av, nemlig et viktig og spennende skiløp!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Legger ut på farefull ferd
Året er 1204. Kong Håkon Sverreson dør og rådgiveren Gisle (Pål Sverre Hagen) higer eter tronen.
Men kongen etterlater seg en liten sønn, Håkon Håkonsson, som er gjemt bort hos moren Inga fra Varteig (Ane Ulimoen Øverli) på Østlandet, der de danskstøttede Baglerne har kontrollen.
Soldater sendes ut for å finne og drepe Håkon, men Birkebeinerne Skjervald (Jakob Oftebro) og Torstein (Kristofer Hivju) redder ham, og legger ut på en farefull ferd mot Nidaros for at det lille barnet kan ta sin rettmessige plass som den nye norske kongen.
LES: Anmeldelsen av Tordenskjold og Kold med Jakob Oftebro
Filmen etablerer premisset for historien kjapt og effektivt, og signaliserer at Nils Gaup ikke har til hensikt å kjede sitt publikum. Det gjør han heller ikke på noe tidspunkt i filmen.
Trefningene mellom Birkebeinerne og de jaktende Baglerne skjer med hyppige mellomrom, i dramatiske sekvenser som er godt iscenesatte, filmet og klippet.
En ekstra hilsen går til lyddesignerne, som har sørget for at hvert piltreff og øksehogg både høres og føles til bakerste rad.
Når det ikke slåss, jages det på ski gjennom villmarka, i scener med god fart og halsbrekkende fall som må ha gjort vondt!
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Flott fotografert
Både Jakob Oftebro og Kristofer Hivju spiller så godt som vi er vant til at de gjør, og de takler filmens fysiske utfordringer på en høyst overbevisende måte.
Oftebro med bue pluss Hivju med øks er lik slagkraft!
Det som skuffer litt, er at de ikke får tid og rom til å gjøre mer med figurene sine. Det blir aldri etablert en dypere forståelse for hvem Torstein og Skjervald egentlig er, eller hva som ligger bak deres motivasjoner.
Derimot har manusforfatter Ravn Lanesskog gjort en god jobb med å antyde det storpolitiske spillet som er i gang, med stadige hopp til kampen om tronen i Nidaros, der Gisle (Pål Sverre Hagen) og broren Inge (Torbjørn Harr) er sentrale aktører.
LES: Anmeldelsen av Beck – Steinar med Kristofer Hivju
Birkebeinerne er mer enn god nok til å bli en fortjent suksess på norske kinoer. Nils Gaup underholder drevent med en historie som holder både farten, spenningen og temperaturen mot konklusjonen.
En flik av Norges historie blir levendegjort med imponerende kostymer, kulisser, effekter og figurer i et vinterhvitt landskap, flott fotografert av Peter Mokrosinski.
Figurene mangler litt kjøtt på beinet, og burde hatt litt mer eksposisjon for å øke engasjementet og forståelsen for hva som står på spill. Men jeg er ikke i tvil om at Birkebeinerne har høye besøkstall i vente denne ettervinteren!
