Hail, Caesar! er Joel og Ethan Coens kjærlighetserklæring til det gamle Hollywood, spesielt storhetstiden på 1950-tallet.
Filmen er full av vittige hyllester og morsomme referanser til datidens sjangere og mennesketyper, både foran og bak kamera.
Miljøet og persongalleriet er betydelig lysere, mildere og snillere enn vi er vante til fra Coen-brødrene.
Dette kan være litt skuffende i noens øyne, men samtidig er Hail, Caesar! en festlig og fargerik feiring av alt vi elsker ved drømmefabrikken i Los Angeles, gjort med umiskjennelig Coen’sk vidd og brodd.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Holder styr på stjernene
Historiens midtpunkt er Eddie Mannix (Josh Brolin), en fikser som holder styr på vanskelige filmstjerner i Capitol Pictures. Han er mannen som dekker over skandaler, får stjernene ut av kniper og holder media medgjørlige.
Han får et stort problem å løse når stjerna i produksjonen Hail, Caesar!, Baird Whitlock (George Clooney) blir kidnappet, samtidig som cowboystjerna Hobie Doyle (Alden Ehrenreich) har store vansker med å gjøre som studioet ønsker, nemlig å omstille seg fra å være westernhelt til å spille i et seriøst drama.
Coen-brødrene kaster seg begjærlig over muligheten til å gjenskape noen av 1950-tallets typiske sjangere. Dansing med matroser. Jesus på korset. Synkronsvømming. Westernaction. Og noen morsomme detaljer om ting som kan ha skjedd i kulissene på slike produksjoner.
Manuset spiller på kontrastene mellom etterkrigstidens frykt for både kommunister og hydrogenbomber og kinopublikums naive glede over eskapismen de blir underholdt av.
Historien viser også de begynnende tegnene på storhetstidens ende i filmbyen, blant annet i et sideplott der Mannix tilbys jobb i en bedrift som vi i dag vet ble en stor aktør på et felt som har med alt annet enn underholdning å gjøre.
Det er en rik og mangesidig historie som med små glimt fra flere historier gir oss et stort bilde av 1950-tallets Hollywood gjennom Coen-briller.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Riktig tone og timing
Persongalleriet er som vanlig i en film av Coen-brødrene av den frodige og lett bisarre sorten, med artige innhopp av blant andre Channing Tatum, Frances McDormand, Ralph Fiennes, Scarlett Johansson, Tilda Swinton, Jonah Hill, Clancy Brown og, mitt favorittgjensyn, Christopher Lambert.
Alle spiller sine roller med den riktige Coen’ske tonen og timingen. Josh Brolin er god i historiens midtpunkt. Mannix er en sterk og autoritær person som er drevet av hva han tror på, men likevel i tvil på om det er riktig.
Brolin spiller ham godt og sikkert, og denne figuren kunne jammen passet som detektiv i en av de fiktive filmene som Capitol Pictures produserer.
LES: Anmeldelsen av Så og på jorden
Hail, Caesar er kanskje ikke blant Coen-brødrenes aller beste. Jeg savner de litt råere aspektene fra Miller’s Crossing, Fargo og No Country For Old Men.
Likevel er dette i høyeste grad en morsom og sympatisk film, som avslører deres kjærlighet for det gamle Hollywood, akkurat som i Det store spranget (The Hudsucker Proxy) fra 1994, som var inspirert av 1940-talls-filmer fra blant andre Howard Hawks og Preston Sturges.
Hail, Caesar! er derfor en hjertelig anbefaling for alle filmelskere!
