Den norske filmen El Clasico er et kurdisk drama om fotball og kjærlighet som frir til publikum og får et forbeholdent «ja» tilbake fra undertegnede.
Den scorer på sjarmerende figurer, nyansert kulturformidling og overbevisende stedsskildring. Historien har elementer som grenser til det naive, og det merkes av og til at hovedrolleinnehaverne mangler skuespillererfaring.
Når det er sagt, er det beundringsverdig hva regissør Halkawt Mustafa har fått ut av dem, for brødrene Wrya Ahmed og Dana Ahmed er breddfulle av karisma, og gjør El Clasico til en morsom film, til tross for at omstendighetene rundt figurene deres er alvorlige nok.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Gave til Ronaldo
Alan (Wrya Ahmed) har et hemmelig forhold til Gona (Rohzin Sharifi) og vil nå gifte seg med henne.
Faren Jalal (Kamara Raoof) nekter dem dette, og Alan bestemmer seg derfor for å imponere ham ved å dra til Madrid for å overlevere en gave som den vrange, mulige svigerfaren har laget til selveste Cristiano Ronaldo.
Broren Shirwan (Dana Ahmed) blir med, men det blir slett ingen lett oppgave å komme seg fra Kurdistan til Spania uten verken penger eller papirer.
Det man umiddelbart merker seg ved, er at både Alan og Shirwan er kortvokste, noe filmen prisverdig nok ikke gjør et stort poeng av.
I andre filmer er kortvokste gjerne med i kraft av sin kroppsstørrelse, men her er både Alan og Shirwan med i kraft av sin menneskelighet.
De kurdiske brødrene Wrya Ahmed og Dana Ahmed er 100% amatører, de hadde ikke engang vært på kino før innspillingen, men formidler varme og ekthet i rollene sine.
Skuespillet bærer preg av at de innehar et noe smalt register å spille på, men de egenskapene de har utnyttes godt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Verdt å se
Regissør Halkawt Mustafa har også skrevet manuset sammen med Anders Fagerholt. Historien er god, selv om noen elementer ødelegger litt.
Alans forhold til Gona skildres i overkant enkelt og troskyldig. Og på et tidspunkt oppstår det en liten krise mellom brødrene som formidles som et endelig brudd, men så er de plutselig venner igjen som om ingenting har skjedd.
Slik enkel og naiv historiefortelling kunne med fordel ha vært luket vekk før innspillingen.
Mange av nøkkelpersonene bak kamera er norske, blant andre produsent Anders Graham, fotograf Kjell Vassdal, klipper Inge-Lise Langfeldt, lyddesigner Merete Mongstad og komponist Trond Bjerknæs.
Mange av dem jobbet også på Halkawt Mustafas første film, Rødt hjerte (2011) og leverer høy profesjonalisme og kvalitet også nå.
El Clasico har en avslutning som i en perfekt verden burde vært bedre, selv om det finnes gode grunner til hvorfor det ikke ble slik.
Filmen er uansett vel verdt å se, på grunn av en interessant historie, flotte miljøskildringer, men mest av alt på grunn av hovedrolleinnehavernes sjarme og utstråling.
