Vincent Lindon vant Gullpalmen for sin hovedrolle i Markedets lov, og det er ikke direkte ufortjent. Han spiller godt som en lavmælt arbeiderklassemann som blir rammet av økonomiske nedgangstider.
Markedets lov viser hvordan helt vanlige mennesker nærmest blir tvunget til å gjøre ting de slett ikke vil for å få endene til å møtes.
Filmen kan sees på som en fordømmelse av dehumaniserende kapitalisme, og et forsvar for de små menn og kvinner som rammes hardest når tallet på bunnlinja får være viktigst.
Markedets lov er fransk sosialrealisme av solid merke.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ut på knallhard jobbmarked
Thierry Taugourdeau (Vincent Lindon) mister fabrikkjobben, noe som setter familien i en utsatt posisjon.
Han må ut på et knallhardt arbeidsmarked, som ikke akkurat er tilrettelagt for menn over 50 uten utdanning.
Han tar til slutt en vaktjobb på et supermarked, der han med egne øyne ser hvordan anstrengt økonomi får både kunder og ansatte til å stjeler og trikse.
LES: Anmeldelsen av Where To Invade Next
Taugourdeau er en helt vanlig mann, litt stille og anonym, men med stor ansvarsfølelse. Rollen som forsørger blir plutselig en utfordring, og det er vondt å se denne voksne mannen bli plukket fra hverandre på både jobbsøkerkurs og jobbintervju.
Argumentene er velmente, men er av typen som gjør en voksen mann liten. Men han biter det i seg, for han må ha en jobb for å finansiere hjelpen som hans funksjonshemmede sønn trenger i skolegangen.
Denne delen av filmen er den sterkeste, selv om regissør Stéphane Brizé aldri lar det bli overdrevent dramatisk eller emosjonelt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Anbefalt for samfunnsinteresserte
Det er historiens hverdagslighet som er filmens fremste fortrinn. Det gjør inntrykk å se hvordan Taugourdeau motvillig blir en representant for de samme markedskreftene som sendte ham ut i arbeidsløshet.
Vincent Lindon kommuniserer figurens stadig mer resignerte holdning gjennom små signaler med øyne og kroppsspråk, og gjør det tydelig at Taugourdeau går på akkord med sin egen verdighetsfølelse.
LES: Anmeldelsen av El Clasico
Markedets lov gir et bilde på hverdagen for mange arbeidere i et Europa preget av nedgangstider, og føyer seg inn i rekken av sosialrealistiske filmer preget av pessimisme.
Regissør Stéphane Brizé har laget en sober film med godt skuespill, og en aktuell tematikk som kan vekke spørsmål som det ikke finnes mange gode svar på.
Markedets lov er derfor et anbefalt drama for den samfunnsinteresserte.
