Filmfestivalen i Cannes (NRK): Captain Fantastic høres kanskje ut som en superheltfilm, men bak tittelen finner vi et nydelig drama om en uortodoks families møte med det moderne samfunn.
Manusforfatter og regissør Matt Ross har skapt en vakker og rørende skildring av forholdet mellom en far og hans 6 barn.
Viggo Mortensen spiller en av sine beste roller på lenge, mens også barna portretteres av talenter som fremstår ekte og naturlige.
Captain Fantastic er kanskje en litt naiv hippiedrøm, men det er en fantastisk fin film!
LES: – Det handler om å ta sjanser, sier Viggo Mortensen
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Spørsmål om oppdragelsen
Ben (Viggo Mortensen) bor i skogen i det nordvestre USA med sine seks barn, som han skolerer og trener hardt for å kunne overleve i villmarka, uten kontakt med omverden.
Når moren dør på sykehus, krever barna at de skal dra i begravelsen. Ben gir etter, men det skal vise seg å være en risikabel avgjørelse.
Møtet med sivilisasjonen får nemlig barna til å sette spørsmålstegn ved oppdragelsen de er blitt utsatt for.
LES: Anmeldelsen av SVK – Store Vennlige Kjempe
Filmen fører oss inn i skogen med store, sveipende bilder før vi introduseres for Ben og barna mellom trærne på bakken. De fremstår som en tett sammenknyttet familie med troverdig dynamikk og interaksjon.
Han driver dem hardt og kjærlig gjennom et beinhardt dagsprogram, tilrettelagt for både kroppsstyrke og intellektuell utvikling.
Kanskje pusher en slik skogsfamilie grensen for hva som strengt tatt er troverdig, men jeg liker ideen, og forstår dessuten at det ligger noe bak valget om å bo der som vi ikke får vite med en gang.
Spesielt henger dette sammen med kona, som altså ligger på sykehus når filmen starter.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Spiller imponerende godt
Reisen til sivilisasjonen gir barna et kultursjokk, siden de har vært så godt som totalt skjermet fra storsamfunnet i mange år. Og de begynner altså å undre på om deres fars metoder egentlig er de beste for dem.
Spesielt gjelder dette eldstesønnen Bodevan (Charles MacKay), en lynende intelligent ung mann som i møte med personer på reisen begynner å forstå at han mangler kunnskap om å omgås andre mennesker.
Men selv om de eldste barna begynner å tvile på farens teorier, ligger det alltid en dyp kjærlighet mellom dem som er tydelig og åpenbar.
LES: Anmeldelsen av The Nice Guys
Viggo Mortensen spiller imponerende godt i hovedrollen. Ben er en sterk sjel, merket av omstendigheter som gradvis avsløres.
Innledningsvis har han en fast overbevisning om at han gjør det rette for barna sine. Det gjør inntrykk når også han på et tidspunkt begynner å innse at ting kunne vært annerledes.
En interessant kontrast til ham får vi gjennom Frank Langella, som spiller faren til hans avdøde kone, og dermed bestefar til de seks barna.
Han har en fiendtlig innstilling til Ben, men det ligger ikke ondskap bak, men en overbevisning om at barna trenger en tryggere oppvekst.
LES: Alle saker fra Cannes 2016
Captain Fantastic skildrer godt det sterke båndet som holder denne familien sammen, til tross for uenighetene som oppstår.
Den sier noe om forholdet mellom foreldre og barn, og hvordan alle til slutt må løsrive seg. Mortensen og de unge skuespillerne er fantastiske, manuset er varmt, morsomt og menneskelig.
Regissør Matt Ross trykker nok på litt for mange knapper for å fremkalle tårene hos publikum. Men det største jeg har å utsette på filmen er tittelen, for Captain Fantastic gir assosiasjoner til noe som denne filmen slett ikke er.
Likevel, Captain Fantastic anbefales på det hjerteligste!
(Captain Fantastic vises i sideprogrammet Un Certain Regard på filmfestivalen i Cannes. Norgespremiere: 5. august)
