Filmfestivalen i Cannes (NRK): – Jeg er 80, jeg kan ikke tro det. Jeg er så frisk og mentalt oppegående at det er utrolig. Det er flaks! Mine foreldre ble gamle, faren min ble over 100, mamma nesten 100. Jeg føler meg ung, sier Woody Allen.
– Jeg vil sikkert våkne opp en dag og ha fått et slag, og vil sitte i en rullestol, og folk vil si «husker du ham, han var Woody Allen». Til da vil jeg fortsette å lage filmer så lenge noen er dumme nok til å finansiere dem.
LES: Anmeldelsen av Café Society
Film er subjektivt
Men den kjente regissøren må støttes inn på pressekonferansen og sliter med å oppfatte spørsmålene gjennom høreapparatet sitt. Alderen tynger nok likvel litt, men lage film, slutter han ikke med! Nå åpner han filmfestivalen i Cannes for tredje gang utenfor konkurranse med sin nye film Café Society. For konkurrere med andre filmer, vil han ikke.
– Jeg tror ikke på konkurranse i film. Det er bra for sport, men juryen vil kanskje si at en film er best, og jeg vil synes den er kjedelig. Film er subjektivt. Er Rembrandt bedre enn El Greco? Matisse bedre enn Picasso?
– Du kan se 10 filmer og si at denne ene er min favoritt, og andre har helt andre oppfatninger. Å bestemme at en film er best, slik at den på en platonisk måte er objektivt best, er jeg mot. Det er deilig å være i Cannes og sør-Frankrike i noen dager, men å være i konkurranse er mot min overbevisning.
(Saken fortsetter under bildet)
Prøver å være romantiker
Woody Allen retter blikket bakover med Café Society, som åpner filmfestivalen i Cannes. Her er Hollywoods påståtte gullalder på 1930-tallet bakteppet for en munter og hyggelig film om vanskelig kjærlighet i fasjonable omgivelser. På spørsmål fra Dagbladet, sier han dette om sine romantiske motiver:
– Jeg er en romantiker. Det synet er ikke nødvendigvis delt av kvinnene i mitt liv, men jeg har en romantisk karakter. Om du spurte kvinner, ville de nok tenkt på meg annerledes, ikke som Clark Gable og Cary Grant, men som en romantisk tosk. De synes jeg romantiserer New York, fortiden og kjærlighetsforhold, og jeg gjør nok det.
– Jeg ble oppdratt på Hollywood-filmer, de hadde stor påvirkning på meg, og dette er det jeg gjør. Jeg prøver å være romantisk og gjøre filmene mine romantiske. Ikke alle filmene mine er romantiske, men denne er det. Det kommer fra min oppvekst.
(Saken fortsetter under bildet)
LES: Cannes er en festival for gamle menn
Vil være autentisk
Han ble født inn i en jødisk familie i Brooklyn, New York som Allan Stewart Konigsberg i 1935. Hans debut som regissør var What’s Up, Tiger Lily i 1966, og siden har han ikke sett seg tilbake.
Han har så langt 52 filmer, tv-filmer og kortfilmer på merittlista, og har produsert én film i året i en årrekke, mange av dem basert på ting fra hans eget liv.
– Jeg vokste opp i en jødisk familie. I denne filmen er moren og faren de to figurene som er nærmest mitt liv. De andre figurene ville jeg ikke kjent, men moren og faren, som konstant krangler og snakker jiddisch, er slik jeg vokste opp. Det er lett å skrive om. Jeg vil være autentisk, sier Woody Allen, før en assistent støtter ham ut av rommet.
Kanskje føler han seg ikke så ung likevel?
(Café Society vises utenfor konkurransen på filmfestivalen i Cannes, og får norsk premiere i oktober)