Studio Ghiblis siste film er en kjærlig hyllest til de store følelsene. Dette er et strålende animert eventyr med mange vakre øyeblikk, stemninger og skildringer.
Filmen har flere paralleller til Pixars Innsiden ut, siden det også her handler om en ung jentes konfliktfylte tanker og drømmer på vei inn i puberten.
Den lesser kanskje på med alt for mye av det meste. Tårene flommer nedover ansiktene, når det burde vært holdt litt tilbake, og gjør historien alt for sukkersøt.
Derfor når ikke Marnie – min hemmelige venninne opp blant de aller beste filmene fra Studio Ghibli, men lettrørte nostalgikere kan vente seg en emosjonell filmopplevelse.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Nydelig hovedperson
12 år gamle Anna sendes til slektninger på landet for å rense sine asmatiske lunger.
Der blir hun nysgjerrig på et hus ved sjøen som hun føler at hun har sett før. Det skal visstnok være forlatt, men i grenselandet mellom drøm og virkelighet blir hun like fullt kjent med ei jente som bor der.
Marnie blir Annas nye bestevenninne, men hvem er hun, og finnes hun egentlig på ordentlig?
LES: Anmeldelsen av Bad Neighbours 2
Anna er en figur som man umiddelbart får stor sympati for. Hun er ingen bråkjekk og rappkjefta hovedperson, som er det mest vanlige på film.
I stedet møter vi ei jente som var ivrig og utadvendt som barn, men som har utviklet seg til å bli en sjenert, usikker og tilbaketrukket ungdom.
Mange vil kjenne seg igjen i Annas vansker med å takle det stadig større følelsesregisteret hun har å spille på, og figuren er nydelig skildret.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Magiske kvaliteter
Det er et utrolig vakkert univers som tegnes for oss her. Den japanske landsbygda er et eneste stort animert glansbilde.
Av og til kan det nesten bli for pent og fargerikt, og de smektende strykerne har en tendens til å bli litt for intense på lydsporet.
Men helheten har magiske kvaliteter som pirrer fantasien.
Filmen har en kontemplativ ro over seg som stort sett er fraværende i de fleste andre animasjonsfilmer, og gjør at man virkelig kan fordøye både historien og miljøskildringen ordentlig.
LES: Anmeldelsen av The Green Inferno
Marnie – min hemmelige venninne er regissert av Hiromasa Yonebayashi, som også hadde regien på Arriettas hemmelige verden, og har vært animatør på flere av Hayao Miyazakis filmer.
Det er tydelig at Yonebayashi har hentet mye inspirasjon fra sin læremester, for han viderefører mange av kvalitetene som gjør Studio Ghibli-filmene til publikumsfavoritter.
Marnie – min hemmelige venninne er, til tross for noen innvendinger, en flott tegnefilm, med en interessant historie med bred appell!
