Filmfestivalen i Cannes (NRK): Jodie Foster viser seg fra sitt mest kommersielle med thrilleren Money Monster.
Men under den strømlinjeformede og veldreide dramatikken stikker det ut en tematikk som er alt for reell for den lille mann i gata.
Det gjør denne filmen både aktuell og interessant, selv om manuset ikke tar seg tid til en grundigere utforsking av mekanismene som går i bakgrunnen i finansverden.
Money Monster har uansett nok av kvaliteter til å være verdt oppmerksomhet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Blir tatt som gisler
Programleder Lee Gates (George Cloony) og produsent Patty Fenn (Julia Roberts) underholder sitt publikum med fargerike vurderinger av aksjemarkeder i finans-tv-showet Money Monster.
Så blir hele studioet tatt som gissel av Kyle Budwell (Jack O’Connell), som har tapt alle sparepengene sine etter å ha fulgt ett av Lees aksjeråd.
Det hele blir sendt live på TV, og Lee og Patty blir tvunget til å forsøke å finne ut akkurat hva som skjedde da Kyles penger forsvant.
LES: Clooney-spark mot Trump i Cannes
Filmen legger ut i stor hastighet fra starten. Vi blir tatt med inn i et heseblesende tv-studio der alle har sin plass og funksjon, og det hele virker ganske så troverdig.
Gisseltakingen har dramatikk og nerve, og utviklingen virker sannsynlig og troverdig, selv om situasjonen er ekstrem. Jack O’Connells briljante innsats som Kyle får ham til å fremstå som en farlig mann, men med en menneskelighet i bunn som viser seg glimtvis etter hvert.
Clooney og Roberts er kanskje filmens største stjerner, og de er akkurat så flinke og profesjonelle som de alltid er, men det er O’Connell som imponerer mest på skuespillerfronten.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Først og fremst underholdning
På overflaten er altså dette et gisseldrama, men filmen har dypere lag. Den pirker i den økonomiske situasjonen der store selskaper opererer i gråsoner uten klare regelverk.
Milliardærer profiterer kynisk på småfolk. Jeg kunne ønsket en litt klarere etablering av de bakenforliggende faktorene i denne historien, men Jodie Foster har åpenbart valgt å holde det til et minimum, kanskje for ikke å risikere å kjede noen med tørre fakta.
Hun har først og fremst laget en underholdningsfilm med seriøse undertoner.
LES: Anmeldelsen av Café Society
Money Monster har en konklusjon som er smertelig sann. Vi registrerer hendelser, og rister dem av oss veldig kjapt.
Noen av hovedfigurene virker heller ikke å ha blitt særlig påvirket av det som har skjedd. Vi får følelsen av at det er «business as usual», når man skulle tro at sannhetene som har kommet for en dag ville forårsaket større forandringer.
Men Money Monster er en fin thriller, med godt skuespill, et aktuelt tema og stram og effektiv regi av Jodie Foster.
(Money Monster vises utenfor konkurransen på filmfestivalen i Cannes. Norgespremiere 3. juni)
