Jeg har aldri spilt noen av Blizzard Entertainments suksessrike Warcraft-spill. Mine eneste forventninger til filmen Warcraft: The Beginning var knyttet til at den er skrevet og regissert av Duncan Jones (Moon, Source Code).
Det viser seg at han har laget en morsom fantasifilm som underholder effektivt! Den inneholder riktignok elementer som er rent sludder, inkludert stiv dialog, men historiefortellingen er ganske rik, med klart definerte rollefigurer med åpenbare funksjoner.
Warcraft: The Beginning har tøffe og kaotiske krigsscener, alt pakket inn i miks av ypperlig CGI-animasjon og virkelige figurer og omgivelser. Subtil filmkunst er det ikke, men Warcraft kunne aldri være annet enn en hardtslående og effektfull fantasifilm.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Orker invaderer Azeroth
Warcraft-universet rommer både mennesker og orker, noen med magiske krefter. Denne filmen går tilbake til starten og forteller hvordan orkene invaderer riket Azeroth gjennom en portal under ledelse av den onde Gul’Dan (Daniel Wu).
Kong Llane (Dominic Cooper) og krigeren Anduin (Travis Fimmel) leder an i kampen mot de invaderende orkene og tilkaller vokteren Medivh (Ben Foster) for magisk hjelp.
Samtidig begynner orken Durotan (Toby Kebbell) å vurdere et opprør mot Gul’Dans lederstil.
LES: Anmeldelsen av X-Men: Apocalypse
Filmen introduserer oss for begge leirene i starten, og gjør en god jobb med å plassere de ulike figurene før det braker løs.
Ikke alle figurene er like interessante. Dominic Coopers kongeskikkelse blir for glatt og intetsigende. Travis Fimmel lykkes langt bedre som den heltemodige Anduin, med sine uttrykksfulle øyne som sitt fremste våpen.
Ben Foster er også som vanlig en skuespiller man kan stole på. Han gjør Medivh til en over middels interessant figur, en plaget sjel som kjemper mot truende krefter.
På orkefronten er skuespillerne prisgitt CGI-animasjonen, men den er heldigvis god og unngår «uncanny valley»-effekten fra tidligere års CGI-filmer.
Orkene er så detaljrike og livaktige at man av og til glemmer at de er animerte. Dermed er for eksempel Toby Kebbell i stand til å gi Durotan en orkelighet med god spennvidde.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Overraskende godt fortalt
En annen spennende skikkelse jeg ennå ikke har nevnt, er Garona (Paula Patton), som er halvt ork og halvt menneske. Hvordan det har gått til, får vi ingen forklaring på, men hun gir i alle fall en interessant beskrivelse av hvilke konsekvenser seksuelle forhold mellom orker og mennesker kan få.
Hun havner i skvis mellom de krigende partene, og må foreta valg som kan få stor betydning. Hun er også en av de få sterke kvinneskikkelsene i en historie full av hankjønn. Fordelingen kunne vært bedre, med tanke på at ca 35% av World of Warcraft-spillerne er kvinner.
LES: Anmeldelsen av The Nice Guys
Warcraft: The Beginning inneholder magikere, grønne krefter, portaler, teleportasjon, dverger, orker og enorme fabeldyr. De som synes slikt er tøys, kan like godt holde seg borte fra denne filmen.
Men de som har sans for denne typen eventyrfortellinger, kan se frem mot en overraskende godt fortalt historie, som morer og engasjerer uten dødtid.
Duncan Jones og Charles Leavitts manus er ikke helt fritt for flau dialog og enkle fremdriftsløsninger. Filmen mangler også humor, som hadde vært velkomment, men Warcraft: The Beginning er likevel en solid dataspillfilmatisering, med flere styrker enn svakheter.
I mine øyne fortjener den å bli en stor nok suksess til at oppfølgere får se dagens lys. Duncan Jones kan ha sørget for at Warcraft-fans går lyse tider i møte.
