Martyrs har innslag av torturporno, som er en smal filmsjanger. Jeg finner ingen spesiell glede i å se figurer bli forvoldt ekstrem smerte. Samtidig er det som å passere en trafikkulykke. Du vil se vekk, men klarer det ikke.
Martyrs er en voldsom thriller med brutale virkemidler. Vi blir kanskje spart for det aller verste, for her antydes det stort sett mer enn det vises, men dette er likevel sterk kost som kan få deg til å føle deg uvel. Det aner meg at det er filmens fremste mål og mening.
Dessverre ødelegges mye av en helt idiotisk historie som det er klin umulig å ta seriøst, selv om dette åpenbart er ment å være en skrekkfilm i sjangerens ytterpunkter.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Myrder sin torturist
Dette er en nyinnspilling av en fransk film fra 2008 som jeg ikke har sett, men som går for å være overlegen.
Lucie (Troian Bellisario) myrder en doktor som torturerte og misbrukte henne som barn og ber om hjelp fra barndomsvenninnen Anna (Bailey Noble) for å rydde opp etter ugjerningen.
Men det skal vise seg at åstedet skjuler en hemmelighet som setter begge i stor fare, når sekten som doktoren tilhørte kommer for å fullføre torturen. Hva som er hele hensikten bak, er dessverre med på å gjøre filmen mildt parodisk.
LES: Anmeldelsen av Under sanden
Regissørene Kevin Goetz og Michael Goetz (The Goetz Brothers) lykkes i å skape en mørk og foruroligende stemning, og trykker godt til med de innledende voldsskildringene. Bildene maner frem en illevarslende rastløshet i kroppen, en effekt som er både ønsket og tilsiktet.
Men så roter historien seg vekk i en merkelig blanding av vennskapstematikk og kvasireligiøs okkultisme, og det er ikke mulig å tro spesielt hardt på noen av delene.
Filmens slemminger har et mål, men hva det egentlig er, forblir et mysterium. Lederen sier noe sånt som at kriger er blitt utkjempet på grunn av det de ønsker å oppnå, uten at det virker særlig sannsynlig.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Volden antydes
Tortur er altså et sentralt element i Martyrs, og det utføres handlinger her som ikke er helt bra. Det meste skjer utenfor kamera, og antydes uten nærgående beskrivelser.
Men mot slutten er det spesielt én sekvens som går hardt utover en av figurene, og som det er all grunn til å vri seg i stolen over. Faktisk burde filmen hatt mer av dette, for her oppnår man i alle fall en reaksjon, nemlig lett kvalme og frastøtende følelser.
Ja, det ville vært vold for voldens skyld, men hadde i det minste fått fokuset vekk fra den dårlige historien.
LES: Anmeldelsen av Kjæledyrenes hemmelige liv
Martyrs er altså ikke spesielt vellykket, men likevel vil jeg berømme distributøren Another World Entertainment for å få filmer som dette ut på kino.
Dette er med på å øke variasjonen og spennvidden i kinotilbudet, noe som er velkomment, uansett kvalitet.
Martyrs har noen interessante tilløp for de som liker sadistiske skrekkfilmer, så helt bortkastet er den ikke, men historien er for svak til at Martyrs blir direkte god.
