Det er et kjærkomment gjensyn med gjengen når HBOs Looking nå er tilbake på skjermen med en avsluttende filmepisode.
Her serveres vi rikelig med de ingrediensene som gjorde spesielt andre sesong i selskap med de tre homofile vennene Patrick, Agustín og Dom til en lun og hverdagsvakker seriefavoritt.
Sexen er intim, fylletabbene relaterbare og kameraet er kjentmann i et San Francisco som gir både smak og billedskjønnhet til historien.
Dramedien er også morsom. Regissør og manusmedforfatter Andrew Haigh har fylt sin finale med flere replikksterke observasjoner som treffer både tidsånd og medmennesker.
Men en kjapp avslutningsfilm er ikke et optimalt format for disse ellers glimrende seigt fortalte historiene. Dette er en tettpakket og gjenforeningspreget Patrick-historie som har mange opplagte holdeplasser og som får et snev av punkt-til-punkt tegning over seg.
ANMELDELSE: Looking S02 – Lun mannekos
En slags gjenforening
I god oppfølgerstil er det et bryllup som samler gjengen. Patrick (Jonathan Groff) har tatt farvel med San Francisco og har bodd i Denver de siste ni månedene. Uten kjæreste og med ny jobb.
Da Agustín (Frankie J. Alvarez) og Eddie (Daniel Franzese) inviterer til bryllup, tar han likevel turen tilbake til sine venner og sine havarerte forhold.
Det blir en langhelg med mimring, festing, ny dramatikk og gamle følelser.
ANMELDELSE: Lights Out – Intens lysbryterskrekk
Det er Patrick som står i sentrum for både handling og det meste av dramatikken denne gang. Og hans sammensatte selvsikkerhet og usikkerhet blir vår inngang til både nyfunnen livsvisdom og flere poeng rundt seksuell identitet i 2016.
Jeg er usikker på når filmen ble ferdigstilt, men nattklubben har en fremtredende rolle i Looking: The Movie. Og jeg synes det er godt å se at baren og dansegulvet får være en trygg plass full av glede og kjærlighet, en drøy måned etter den grusomme skytingen på klubben Pulse i Orlando.
Med bryllupet som bakgrunn er også filmen innom hvordan samfunnets holdning til homofili har preget ulike generasjoners oppvekst og forhold til egen seksualitet.
Blir lite tid til å henge med gjengen
Noe av det som forsvinner i en filmepisode er Lookings nydelige evne til å dvele ved situasjoner og karakterer.
Mine favorittepisoder fra serien er Looking For The Future fra sesong 1 og Looking for Truth fra sesong 2. To episoder viet til at Richie (Raúl Castillo) og Patrick blir kjent med hverandre på ulikt vis. Episoder som gir nære karakterportrett i nydelige omgivelser i et hypnotisk tempo. Denne magien oppstår ikke når handlingen tvinges inn i en drøyt 80 minutter lang film.
Filmen blir ganske statisk i formen. Den består av en serie samtaler rundt forhold, tillit og selvrealisering, krydret med flere langvarige turer på dansegulvet – hvor sprit og diskomørket gir brennstoff til noen livsendrende avgjørelser.
Dialogen er god, og nattklubben syder av drama, men jeg merker jeg savner å bare henge og bli bedre kjent med nye sider av dette nydelige rollegalleriet. Her småhaster vi gjennom en romslig porsjon drama og handling på litt for lite tid.
ANMELDELSE: Ghostbusters – Underholdende, men ikke så god som originalen
Når det er sagt. Vi kjenner gjengen ganske så godt nå. Så underholdningsmessig fungerer det greit med en avslutningsfilm som tar tak i noen av de sterkeste trådene, og lar de floke seg inn i hverandre en siste gang.
Har du vært fan, er dette en stemningsfull og samtalegod sistekveld med gjengen. Men det er litt bittersøtt å runde av med en film som så vidt kan kalles helaftens.
Spesielt når Looking: The Movie ender med en nydelig liten scene som skinner i både situasjon og visuell styrke. En lett melankolsk påminner om hvilken fin serie vi mister her, og et lite hjertesukk – denne gjengen hadde fortjent en hel sesong.
Looking: The Movie har premiere på HBO Nordic 24. juli.
