Filmfestivalen i Haugesund: Løvekvinnen er en sympatisk historie om annerledeshet, tilhørighet og løsrivelse. Vibeke Idsøes film har gode prestasjoner i sentrale roller som gjør figurene godt definerte og med klare funksjoner i historieoppbyggingen.

Enkelte sekvenser lukter riktignok litt av “gammel norsk film”, der dialog avleveres stivt og teatralsk. Filmen kunne også med fordel hatt et større driv og energi.

Men helheten er preget av godt håndverk, med en overbevisende tidskoloritt og miljøskildring, samt en klar dramaturgisk fremdrift som gjør at Løvekvinnen aldri blir direkte kjedelig.

ANMELDELSE: War Dogs – småmorsomt om våpenhandel

Løvekvinnen som baby. (Foto: Nordisk Film Distribusjon)
Løvekvinnen som baby. (Foto: Nordisk Film Distribusjon)
Forbausende uttrykksfull

Filmen er basert på den kjente romanen av Erik Fosnes Hansen og historien starter i 1912 i en udefinert stasjonsby et sted nær svenskegrensa. Der blir et jentebarn født med hår over hele kroppen.

Vi følger Eva gjennom tre stadier av oppveksten, spilt av henholdsvis Aurora Lindseth-Løkka som barn, Mathilde Thomine Storm som ungdom og Ida Ursin-Holm som voksen. Det handler om livet som annerledes, forholdet hun har til faren Gunnar (Rolf Lassgård) og barnepiken Hanna (Kjersti Tveterås) og kampen for å bryte ut av et skjermet og innestengt liv.

ANMELDELSE: Star Trek Beyond – grei romopera som blekner mot Star Wars

Filmen har en overflødig fortellerstemme der den lille Eva deler tanker og betraktninger som åpenbart er skrevet av en voksen. Figuren fungerer bedre når vi ser henne i interaksjon med den lille kretsen hun har rundt seg. Eva er forbausende uttrykksfull, selv om ansiktsmimikken i stor grad skjules av håret.

De tre som spiller henne uttrykker mye ved hjelp av andre teknikker, med øynene som sitt fremste våpen. Dyktige Kjersti Tveterås gjør også en herlig rolle som barnepiken Hanna, en fyrrig og bestemt mellomkvinne i den lille familien.

Og bak dem står bautaen Rolf Lassgård, som nok en gang leverer solid og overbevisende spill. Han skildring av lavmælte, men eksplosive Gunnar viser ham som en hard mann av den gamle skole, men som glimtvis avslører sin dype kjærlighet for sin datter, samt vilje til å gå langt for å beskytte henne.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Rolf Lassgård som Gunnar i Løvekvinnen. (Foto: Nordisk Film Distribusjon)
Rolf Lassgård som Gunnar i Løvekvinnen. (Foto: Nordisk Film Distribusjon)
Et nydelig syn

Utseendet er det ingenting å si på. Løvekvinnen er utsøkt filmet av den danske fotografen Dan Laustsen, med en dyp fargepalett og sveipende cinemascope, kombinert med nære og intime bilder av hovedfigurene.

Eva som baby er riktignok en litt for åpenbart digital kreasjon, men Eva som barn, ungdom og voksen er et nydelig syn, godt sminket av dyktige effektmakere. Hun er et effektivt sentrum i en ramme der god scenografi og flotte kostymer er med på å skape et troverdig univers som historien kan utfolde seg i.

ANMELDELSE: The Shallows – Brukbar spenning med sulten hai

Noen av scenene med mobbing og utfrysing fra samfunnet rundt er litt haltende skildret og altfor milde i formen. Man blir aldri riktig engasjert eller tilstrekkelig forbannet. Her burde historien vært skrudd hardere til for å vekke publikum. Samtidig er det enkelte detaljer som skurrer, som hvordan ei jente som vokser opp med en svenske og en rogalending og ikke omgås noen andre vokser opp med bokmålsdialekt. Evas interesse for matematikk er også litt klossete skildret i form av flytende formler hun ser rundt seg når hun har husarrest i et kott.

(Anmeldelsen fortsetter under traileren)

Tematikken er evig aktuell

Filmen har en lang og imponerende rolleliste, men sjelden har så kjente skuespillere hatt så lite å gjøre. Kåre Conradi introduseres tidlig som en sleip journalist i en lokalavis, for så å forsvinne helt. Det samme gjelder Henrik Mestad som kordirigent, Jan Gunnar Røise som prest og Nils Jørgen Kaalstad som Gunnars kollega på togstasjonen.

Rolf Kristian Larsen får mer plass som Gnisten, en ansatt på togstasjonen som blir Evas første venn. Det er også velkomment at Idsøe har funnet en rolle til flotte Lisa Loven Kongsli, som av naturlige årsaker forsvinner ut av historien tidlig, men har et merkbart nærvær gjennom det hele.

Siden Løvekvinnen er en nordisk samproduksjon, er det også ryddet plass til flere svenske og danske roller, godt gestaltet av blant andre Connie Nielsen, Karen-Lise Mønster og Lars Knutzon.

Løvekvinnen er kanskje en litt for pen og pyntelig film, men den diskuterer en tematikk som er evig aktuell. Det handler om å stikke seg ut, jakten etter skjønnhet, vennskapsbånd og forhold mellom foreldre og barn.

Vibeke Idsøe regisserer sitt eget manus godt, der historien aldri går seg bort i et stort persongalleri, eller mister fokus i et bredt tidsspekter. Noe er nødvendigvis komprimert, endret eller strøket fra Erik Fosnes Hansens roman, som nok kan merkes i visse sekvenser, men Løvekvinnen står stort sett stødig på egne ben som film.

Om FILMEN

Løvekvinnen
  • Løvekvinnen
  • Slippdato: 26.08.2016
  • Regi: Vibeke Idsøe
  • Utgiver: Nordisk Film Distribusjon AS
  • Aldersgrense: 9
  • Sjanger: Drama

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.