Filmfestivalen i Haugesund: Det er unektelig veldig spennende å få bli med bak kulissene og oppleve Magnus Carlsen på nært hold.
Dokumentarfilmen Magnus gir oss et bilde av hvem han er, hvordan sjakktalentet ble oppdaget og utviklet, og vi får innsikt i hans tilnærming til spillet i dag.
Det er merkbart at det går en grense for hvor nært regissør Benjamin Ree har fått komme innpå ham. Carlsen holder visse kort tett til brystet.
Magnus er likevel en svært interessant film som gir oss ny innsikt i hvordan hovedpersonen ble verdens beste sjakkspiller.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Gir økt forståelse
Magnus Carlsens karriere har vært behørig dekket i media omtrent fra starten, og filmen syr sammen mange arkivklipp for å fortelle denne historien.
Det store varpet er at Benjamin Ree har fått tilgang til private opptak fra Carlsens oppvekst, samt faren Henrik som hovedforteller.
Det gir oss en økt forståelse av omstendighetene rundt hans sensasjonelle karriere, og et innblikk i hva slags gutt som ble til denne mannen.
LES: Anmeldelsen av Løvekvinnen
Dokumentaren viser hvor viktig familien er for Magnus, og gir dem på en måte litt av æren for hvordan han gjorde comeback etter de første vanskelige rundene i VM-kampen mot Vishy Anand i 2013.
Filmen gir gode situasjonsbilder på kaoset rundt VM-hysteriet i Chennai i India, der Carlsen blir geleidet gjennom pågående og nærgående journalister og sjakkfans.
Lydmiksen er høy og enerverende og klippingen er med på å skape inntrykket av kaoset. Vi vet alle hvordan dette endte, men det er likevel spennende å gjenoppleve filmens resymé av forløpet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Styrer unna private spørsmål
Carlsen og familien er forsiktige med å avsløre alt. Denne filmen kommer til å bli sett av alle hans konkurrenter, på jakt etter eventuelle svakheter som kanskje kan utnyttes i et senere spill.
Derfor er det betegnende at filmen mer enn gjerne forteller om Vishy Anands forberedelser til sjakk-VM, men svært lite om Carlsens egne metoder.
Derimot får vi en forståelse for hvordan han tenker om sjakk, for eksempel hvordan hjernen hans hele tiden analyserer deler av gamle sjakkpartier og hvordan han bruker intuisjon for gjøre sine trekk.
Magnus Carlsen sier selv i denne filmen at han holder sine indre demoner for seg selv. At det er enklere å skjule dem enn å dele dem.
Når en vond mobbesak kommer opp, er det den unge Magnus som kommenterer det. Den voksne sier ingenting. Og filmskaperne styrer høflig unna spørsmål av privat karakter.
Derfor blir det ingen offentlig sjelegranskning i denne dokumentarfilmen, men den er uansett en veldig interessant skildring av den introverte gutten som vokste opp til å bli verdens beste sjakkspiller.
