To triste ting har skjedd i Star Trek-universet siden forrige film. I fjor døde Leonard Nimoy, den originale Spock. Og i juni omkom Anton Yelchin, den nye Chekov, i en tragisk ulykke.
Det første dødsfallet gir visse ringvirkninger i historien. Det andre dødsfallet påvirker hvordan vi ser på den spill levende Chekov.
Dette gir Star Trek Beyond en emosjonell tyngde som den dessverre trenger. For ellers er regissør Justin Lins film bare så vidt over middels engasjerende. Den er åpenbart inspirert av seriens røtter, tilbake til Gene Roddenberrys tv-serie fra 1960-tallet.
Deler av filmen er litt stillestående og fattig på handlingsfronten. Når det først bryter løs, er Star Trek Beyond en grei romopera, men den blekner mot en konkurrerende filmserie som også har «Star» i tittelen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tilbake til røttene
Romskipet USS Enterprise drar på et redningsoppdrag til en ukjent planet. Der venter en ukjent fare, nemlig slemme Krall (Idris Elba) og hans hær, som tar store deler av mannskapet til fange.
Kaptein Jim Kirk (Chris Pine), Spock (Zachary Quinto), Chekov (Anton Yelchin), Scotty (Simon Pegg) og McCoy (Karl Urban) er blant de som unnslipper.
De må kjempe for å redde mannskapet sitt, komme seg vekk fra planeten og stoppe Kralls skumle planer.
LES: Anmeldelsen av The Shallows
En skurk spilt av Idris Elba er selvsagt interessant å se på, selv om figuren hans virker litt «business as usual» når linjene mellom det gode og det onde trekkes opp. Krall fremstår nemlig som en ganske standard romskurk.
Star Trek-figurer som beveger seg rundt i et steinete landskap på en ukjent planet er også en gjenganger fra mange Star Trek-historier.
Det er på mange måter prisverdig at manuset, signert Simon Pegg og Doug Jung, er tro mot seriens røtter, men jeg har likevel en sterk følelse av å ha sett det før, når jeg heller ønsker å oppleve noe nytt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Digital grøt
Star Trek-filmene har ofte imponert med visuelle effekter, og det er lagt ned mye prisverdig arbeid også her.
Men Kralls romflåte, bestående av mange bittesmå romskip som opererer som en slags bisverm, blir en digital grøt i de store romslagene som det blir et par av i filmen. Det er ikke så pent å se på.
Effektene fungerer bedre på større ting, som en dramatisk sekvens med USS Enterprise i filmens første del.
LES: Anmeldelsen av No Man’s Sky
Star Trek Beyond har en underliggende historie der både Kirk og Spock av ulike årsaker er usikre på sin fremtid i Stjerneflåten, samtidig som det også stilles interessante spørsmål rundt Kralls bakgrunn.
Men dette utdypes ikke mer enn bare så vidt, slik at det blir rom for mer action og mindre utvikling av persongalleriet.
Man kan ikke klage på underholdningsverdien i Star Trek Beyond, for den er der, men det helhetlige inntrykket av filmen er likevel ikke helt på topp.
Den kunne vært verre, men burde vært bedre.
