Det er mye å like med hovedingrediensene i Viaplays første originalserie, Swedish Dicks. Peter Stormare som rufsete privatdetektiv, Keanu Reeves på gjesterollelisten, gladvold, grov munnbruk, kul estetikk og en hang til absurd slapstick.
En lovende miks for oss som har storkost oss med parodierende etterforskningshumor – fra Police Squad, via Sledge Hammer! til Brooklyn Nine-Nine.
Dessverre er ikke Swedish Dicks i nærheten av å imponere i sine fire første episoder. Mye av skuespillet halter, for mange av vitsene er fra billigste IKEA-hylle og for ofte vet du hva som blir sagt før replikkene kommer.
ANMELDELSE: Vice Principals – Drøyt, kleint og velspilt fra skoleadministrasjonen
Et uforløst «odd couple»
Ingmar (Peter Stormare) bruker seriens åpning på å sette premisset i en gebrokken og drygt forklarende voice over.
Han er en tidligere Hollywood-stuntmann fra Sverige som nå prøver å få endene til å møtes som privatdetektiv. Han drikker øl på graven til bestevennen og skylder penger han ikke har. Med seg på detektivlaget får han etter hvert den svenske DJ’n Axel (Johan Glans). Og sammen tar de på seg enkle detektivoppdrag i Los Angeles.
ANMELDELSE: Nerve – Tar internettliv og delekultur på kornet
Det er et klassisk «odd couple» dette. Stormare spiller overdrevet tøffing med emosjonelle problem, Axel er en entusiastisk løs kanon som stort sett kløner det til.
Selv om de begge er godt karikerte rollefigurer, mangler de både samspillet og manuset til å gjøre dette morsomt utover det helt opplagte.
Det ligger også et uforløst potensial i detektivenes samhold som to svensktalende underdogs i USA, men så langt har ikke Swedish Dicks klart å benytte seg av kulturforskjellene utover noen billige IKEA-poeng.
Det øvrige rollegalleriet består av brautende amerikanere som roper sin egen rollefunksjon med storbokstaver. Unektelig tydelig, men irriterende platt å se på.
Slapp humor og manglende spenning
Humor er selvfølgelig subjektivt, og jeg skal ikke påstå at det er umulig å storflire av Swedish Dicks, men komedien her er lite raffinert og uten skarpe kanter.
Helt enkle urinvitser, tjukkasvitser, Nord-Korea-vitser og slapstick av sorten som ville havnet i papirkurven på innledende manusmøter hos Mannen med den nakne pistol-skribentene preger serien. Og hverken Stormare eller Glans viser fram den timingen og mimikken som klarer å løfte dette materialet til noe mer enn en friksjonsfri samlebåndskomikk.
Det er også en svakhet at krimoppdragene ikke blir mer enn kulisser i bakgrunnen. Ingen av skurkene engasjerer, og ingen av plottene klarer å skape noe spenningsdriv i de knappe halvtimesepisodene.
ANMELDELSE: Black Widows – Forfriskende langt unna nordisk noir
Swedish Dicks har sine kvaliteter. Estetisk treffer serien med en kul sjangerkoloritt som smaker 70-talls detektivkrim, og serien får etter hvert en lunhet som kommer av at Stormare og Glans utvikler buddycop-kjemien og får lagt noen menneskelige lag til de sjangerdistinkte rollefigurene sine.
Jeg kommer nok til å gremmes over fortellerstemmen til Ingmar, et av parodigrepene som frustrerer mer enn det fungerer, men jeg har ikke gitt opp Swedish Dicks etter fire episoder.
Det underliggende mysteriet, som inneholder Hollywood-hemmeligheter og Keanu Reeves sin rollefigur, er fremdeles en kule som serien har i kammeret. Johan Glans viser glimtvis at det komiske toppnivået hans er høyt, og Peter Stormare har talent for sår og svart humor. Men etter ca. halvspilt førstesesong, så har de svenske detektivene startet skuffende.
Swedish Dicks har premiere på Viaplay 2. september med to episoder, med nye episoder hver fredag.
