Etter kun å ha sett to episoder av Aber Bergen, merkes det at jeg gleder meg til neste episode.
Her er det absolutt ting som irriterer meg. En del av replikkvekslingene er corny, det brukes nyhetsjournalister til å mate oss rollefigurtrekk med teskje og noen av situasjonene fra rettssalen river i fiksjonstroverdigheten.
Men med friske innslag av humor og krim klarer regissør Ole Endresen (Kong Curling og Wendyeffekten) å skape en underholdningsfokusert advokatserie. Drivet i prosederingen er av den gode overdrevne sorten, og Erik Aber (Odd-Magnus Williamson) er en fengende og karismatisk frontfigur.
ANMELDELSE: Kongens nei – En god historieleksjon
En Aber i Bergen
Erik Aber er den intelligente og veltalende stjerneadvokaten som med flamboyant presisjon kan snakke seg inn og ut av de fleste situasjoner.
Og i starten av Aber Bergen er han i litt av en situasjon. I tung bakrus, for sent ute til rettssalen for å forsvare sin gode venn for en mordanklage og i Bergen.
En by den arrogante Oslo-gutten tydelig ikke har helt håndlag med, men en by han bor i. For tiden på hotell, fordi han er separert fra, men fremdeles forelsket i, sin kone og forretningspartner Elea Bergen Wessel (Ellen Dorrit Petersen).
ANMELDELSE: Wendyeffekten – løs snipp og kjapp replikk
Serien legger opp til et par overhengende mysterier som griper inn i både rettssalen og på privaten for våre to hovedpersoner, Aber og Bergen.
I tillegg er episodespenningen bygd opp av en «ukas sak» som krever at advokatkontoret pønsker ut et knakende godt forsvar for klienter som har tilsynelatende umulige saker å kjempe.
Denne balansen fungerer godt for seriens driv. Og gir også rom til å la de personlige relasjonene utvikle seg.
Jeg liker godt at Bergens skitne finansverden spilles opp som en mystisk og mektig motstander. Aber Bergen er generelt flink til å bruke hjembyens særpreg og stemning, fra lokal musikk til sjangergode bypanoreringer. I så måte passer kanskje ikke Sivert Høyem perfekt som vignettartist (hans andre serievignett på ett år etter Okkupert i fjor), men bruken av Sleepwalking Man, sammen med A-lagets Funksjonshemmet, er med på å gi Aber Bergen en rikere klangbunn.
Jeg skulle gjerne blitt litt mer engasjert i de mindre rettssakene firmaet fører. Serien skal ha ros for å ta opp aktuelle og viktige problemstillinger, som en mobilfilmet gruppevoldtekt og narkomanes rettssikkerhet i møte med helsevesenet. Men disse seansene brukes kun til å vise fram advokatenes fortreffelighet, og glir forbi litt for glatt til at brodden får festet seg.
«Bergen legal»
Mammon-skaper Gjermund Stenberg Eriksen har vært hovedmanusforfatter for Ole Endresens regi på Aber Bergen.
De to har tidligere hatt suksess på hver sin kant innenfor ganske ulike stilarter, med henholdsvis alvorstung krimdramaserie og en rekke særegne filmkomedier. Begges «hjemmebane» er å finne igjen i de to første episodene, men inspirasjonen ligger nærmere det joviale og kjappe rettsdramaet fra USA enn den nordiske noirstilen.
Selv om Bergen er noirmørk, de rike har skumle hemmeligheter og kontorflatene er blanke også i Aber Bergen, så er dette en verden befolket av kvikke replikker, figurbyggende gimmicker og en lunhet mellom karakterene som legger seg nærmere Boston Legal enn Mammon.
Det er også et lite vink til Shatner/Spader-kjemien i avslutningen på episode to, hvor den stemningsskapende «vel blåst partner»-drinken nytes foran kontorutsikten.
ANMELDELSE: Bridget Jones’ Baby – et trivelig gjensyn med en klønete heltinne
Odd-Magnus Williamson er et spenstig og treffende valg som hovedrollen Erik Aber – han har mer enn nok tilstedeværelse og naturlig sjarm til å lede denne serien, og behersker i tillegg den komiske kraften som sørger for at mye av seriens lett rebelske attitude fungerer.
Også Ellen Dorrit Petersen treffer tonen i sin framførelse av den beherskede, kontorsmarte og egenrådige advokatsjefen Elea Bergen Wessel, som lar rausheten skinne gjennom når det trengs.
Som helhet svinger likevel ikke kontorfellesskapet helt som det bør etter to episoder. Gode advokatserier henter mye av sitt gode selskap og kreative driv gjennom å utnytte et velkomponert rollegalleri – her har Aber Bergen en vei å gå. Kollega Diana Drange (Line Verndal) håper jeg å se mer av, og den blinde advokaten Magnus Bratseth (Torgny Gerhard Aanderaa) må få gjøre mer enn å være tett på seriens billigste morsomheter. For her ligger det potensiale til bedre samspill på kontoret.
Jeg har ikke tilbrakt mye tid i selskap med det norske rettssystem, så jeg skal ikke mene så alt for mye mye om hvordan serien treffer med miljøskildringene på advokatkontoret. Men jeg har sett min andel advokatdrama på TV, og i den sjangeren viser Aber Bergen lovende takter etter to episoder.
Aber Bergen har premiere på TV3 torsdag 22. september kl 21:55, og blir tilgjengelig på Viaplay.
