Donald Glover (Community) imponerer stort med Atlanta hvor han er både serieskaper og hovedrolleinnehaver.
Komiseriens halvtimesformat fortsetter å være den mest spennende plassen for innovativ og smart TV-underholdning fra USA.
Serier som Louie, Master of None og Transparent har vært blant de beste og mest relevante seriene de siste årene, og Atlanta er nok en rar og vidunderlig dramedie som treffer i både hjerne, hjerte og lattermuskulatur.
Her er stilen hverdagslig og tonen realistisk. Observasjonene treffer spikerhodet, replikkene treffer i sikringsboksen og stemningen er både sår og vakker.
ANMELDELSE: Empire – blir hekta
Et fantastisk rollegalleri
Vi befinner oss i Atlantas forstad, hvor den blakke og sympatiske Earn (Donald Glover) prøver å bli manager for sin fetter – den småkriminelle gangsterrapperen Paper Boi (Brian Tyree Henry), som er i ferd med å bli en lokal kjendis.
Det innebærer triksing og fiksing med den lokale musikkbransjen, lange kvelder i arresten, fortvilte stunder hos pantelåneren og en stadig kamp for å vinne tilbake kjæresten Van (Zazie Beetz) som han har en liten datter med.
ANMELDELSE: Transparent S02 – nydelige sammenbrudd
Dette er ikke en serie hvor vitsene hagler mens vi hopper fra scene til scene, her er stilen lavmælt og miljøskildringene er vel så viktig som sluttpoengene.
Rollegalleriet er både velutviklet og velspilt i Atlanta. Mye av seriens karisma kommer fra karakterene, som er veldig god skrevet og som har en helt unik kjemi sammen.
Earns perspektiv blir en linse som lar oss se situasjonene fra en nesten drømmende og ofte lett absurd vinkel. Paper Bois selvbevisste forhold til egen artistperson gjør han til et utmerket rollefigur for å utforske spennet mellom gata og bransjesirkuset. Og i kompisen Darius (Keith Stanfield) har Atlanta fått sin egen Kramer (Seinfeld) – en helt nydelig karakter som har nok sjarm og egenart til å stjele enhver scene.
Pirker elegant i kulturforskjellene
Ved å plassere oss i selskap med en rufsete hip hop-gjeng i Atlanta klarer Glover å pirke elegant i USAs kulturforskjeller.
Det at svarte amerikanere ikke vet hvem den døde filmstjernen Steve McQueen (The Magnificent Seven) er en av vitsene som får lov til å vokse på utsøkt vis gjennom en hel episode.
Mye av situasjonskomikken kommer også fra stereotypiene av unge svarte menn i USA, og hvordan disse må vekselvis bekjempes og jattes med på i møte med ulike omgivelser.
I likhet med Aziz Ansaris Master of None, klarer Atlanta å ta tak i disse kulturforskjellene på en måte som skildrer sine treffende poeng i stedet for å påstå dem i dialog – denne hverdagslige og realistiske formen gjør at poengene effektivt fester seg hos publikum.
ANMELDELSE: Better Things – treffer rett i trivselssentralen
https://www.youtube.com/watch?v=MpEdJ-mmTlY
Vokser for hver episode
Atlanta er en komiserie som tør å la formen følge innholdet. Her må ikke alle dramatiske hendelser tynes for de opplagte konsekvensene, og her må ikke alle komiske situasjoner ende i forløsning.
Hvis scenen fungerer best med 50 sekunder pinlig stillhet framfor «morsom sluttreplikk», så velger Atlanta 50 sekunder med stillhet.
Jeg liker også veldig godt måten musikken brukes til å forsterke både handling og stemning.
Viljen til å la innholdet bestemme form og tempo gjør at episodene blir herlig ulike – uten at serien mister sin helhet av den grunn.
I episoden Nobody Beats the Biebs hvor Paper Boi skal spille veldedighetskamp i basket mot blant andre Justin Bieber Beiber (som i dette fiksjonsuniverset er en arrogant, usmakelig og svart ungdom) vier sin tredelte form til variasjoner rundt temaene identitet og hvordan vår oppførsel blir tolket.
Tonen er en helt annen i neste episode som spilles ut som et fiktivt talkshow, med falske reklamepauser og det hele, hvor det spøkes med frykten for å krenke transpersoner og spenningsforholdet mellom ytringsfrihet og politisk korrekthet. Her viser Atlanta at serien har en satirisk side som er både drøy og morsom.
Felles for alle episodene er at de på ingen måte runder av på klassisk komedievis med livsvisdom og klare budskap. Fellesnevneren er spørsmålene serien stiller. Spørsmål av typen som ikke har enkle svar, men som det kan være veldig lurt å tenke over.
Donald Glover (snart klar som den unge Lando Calrissian) broren Stephen Glover og regissør Hiro Murai er på en kreativ raptus som det virkelig svinger av med Atlanta. En serie som setter sin egen kurs og skaper flere magiske serieøyeblikk på sin reise gjennom sjangerlek og observasjonssterke livsbetraktninger.
Atlanta har premiere på FOX torsdag 27. oktober kl 22:50.
