Det skal et særdeles hardt hjerte til for ikke å bli ille berørt av den italienske dokumentaren Havet brenner. Den gir oss et bilde av situasjonen på øya Lampedusa i Middelhavet, som er et mål for afrikanske og vest-asiatiske migranter.
Inntrykkene er sterke og sitter i lenge etterpå, både på grunn av det som blir vist og det som blir fortalt. Filmens form er kun observerende. Her er det ingen fortellerstemme eller intervjusituasjoner (med ett unntak).
Bildene taler sitt eget språk, og lar publikum selv reflektere over det skarpe skillet mellom «oss» og «dem», der øya blir et symbol på Europas maktesløshet.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
To separate verdener
Havet brenner forteller egentlig to adskilte historier. En om hverdagen til noen av innbyggerne på Lampedusa, og en om hvordan migranter reddes fra båter og hvordan de mottas av hjelpeapparatet.
Filmen fremstiller dette som to separate verdener, der den enorme tilstrømningen av migranter overhode ikke er et tema for de italienske innbyggerne vi møter. Det er ingen afrikanere å se i gatene, og det snakkes ikke om dem.
Migrantene er stuet sammen i trange rom i leiren og venter bare på å bli fraktet videre til det forjettede europeiske fastlandet.
Anmeldelse: Børning 2 har flere biler, mer fart og tøffere stunts
Regissør Gianfranco Rosi fyller filmruta med rolige og kontemplative bilder fra innbyggernes sysler og gjøremål, enten det er den unge gutten Samueles forsøk på å blir mer sjøvant, den gamle dykkerens jakt etter ting på havets bunn eller en radio-DJs hilsener fra lytter til lytter.
Disse scenene står naturligvis i sterk kontrast til sekvensene med desperate, dehydrerte og traumatiserte båtflyktninger som har en hard ferd bak seg. Særlig en lengre sekvens mot slutten av filmen viser med all tydelighet hvilken risiko denne migrasjonen innebærer.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Hvordan hjelpe de som kommer
Havet brenner tar ikke et standpunkt. Den mener tilsynelatende ingenting. Filmen viser sine bilder og lar publikum selv reflektere over innholdet og konsekvensene.
Det handler ikke om man er for eller mot innvandring, det er en annen diskusjon. Det handler om det en italiensk lege sier i filmen, nemlig hvordan man kan hjelpe de som faktisk kommer.
Han er for øvrig det eneste bindeleddet mellom Lampedusa og migrantene vi får oppleve. Han behandler alle, og filmen viser de brutale kontrastene mellom å behandle Samueles dårlig syn og hvordan han er nødt til å skjære ører av døde migrantbarn for medisinske undersøkelser.
Anmeldelse: American Honey er en feberaktig roadmovie med en utrolig nerve
Havet brenner vant Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin, og det var i hvert fall ikke ufortjent! Den er smertelig tidsriktig, brennende aktuell og forteller hvor umåtelig enkelt livet kan gå sin vante gang til tross for skrekkelige begivenheter på Europas terskel.
Den gir migrantene et ansikt og viser deres brutale realiteter bakenfor illevarslende avisoverskrifter. Filmen kan både sees på som et varsko om det skrikende behovet for akutt hjelp og om hva som kan komme siden.
Kaoset i Midtøsten fortsetter, mens Afrikas befolkning er i ekstrem vekst. Det kan derfor komme uendelig mange flere båter til Lampedusa.
