Med hjertet i dansen er en samling med tre dokumentarfilmer, som på hver sin måte forteller en historie om dans.
Filmen er ment som et forsøk på å nå barn med dokumentarfilm, og det tror jeg den kan klare. For unge med en interesse for dans, kan Med hjertet i dansen absolutt være interessant.
Som helhet er filmen noe ujevn, men den er svært rørende og fin mot slutten.
Les også: Topp 5: Dansefilmer!
Dans er livet
Kortfilmene tar oss med til Russland, Sverige og Norge, der vi møter henholdsvis Nastya, Ruth og Vilde, som på forskjellige måter har dans som en viktig del av livet sitt.
12 år gamle Nastya går på et anerkjent danseakademi i St. Petersburg, der konkurransen er beinhard, og hun hele tiden må prestere for å få fortsette. Ruth drømmer om å bli cheerleader, og vi følger henne på veien fra ny rekrutt til nasjonal konkurranse i Sverige.
For Vilde er det hallingdans som er livet, men selv om hun er opptatt av å bli god er det familien og den kreftsyke bestefaren hennes som er viktigst.
Med disse tre innfallsvinklene til dans får vi et innblikk i hvor forskjellig dans er og hva den kan bety for ulike mennesker.
Fungerer som dokumentarfilm for barn
De tre kortfilmene i Med hjertet i dansen er regissert av Victor Kossakovsky, Hanna Heilborn og Erlend E. Mo. Når filmen nå gis ut som en helhet er det med målgruppen barn og unge i tankene.
Jeg liker ideen om å lage dokumentarfilm rettet spesielt mot barn, og jeg synes Med hjertet i dansen fungerer som dette. Det er ikke tung materie vi går inn på her, men filmen er heller ikke så lettbeint at voksne ikke vil få noe ut av den.
Likevel tror jeg produksjonsselskapet Sant&Usant undervurderer sitt unge publikum noe. Filmen er tillatt for alle, men har nok en kjernemålgruppe på 8 til 15 år, eller der omkring, og da synes jeg det er svært unødvendig å dubbe russisk, noe som er gjort i den første kortfilmen i samlingen.
Jeg erfarer ofte at dubbing av film som kun er rettet mot barn er dårligere enn på filmer som har et større publikum. Slik er det også her og kortfilmen hadde gjort seg mye bedre uten norske stemmer, og kun med tekst.
Sterkt budskap
De tre kortfilmene er regissert av tre forskjellige regissører og har naturlig nok derfor tre forskjellig uttrykk både når det gjelder det visuelle og tematikk.
I Russland er vi flue på veggen i en iskald og steril, men visuelt vakker verden. Vi blir servert pene tablåer, der kontrasten er den harde behandlingen jentene får av sine lærere.
Den svenske kortfilmen har en tradisjonell oppbygning med intervjusekvenser og en utfordring som skal forseres, samtidig som vi får ta del i små scener der Ruth skravler med broren eller vennene sine. Et fint lite innblikk i en ungdoms hverdag, men vi kommer ikke noe særlig inn på hvorfor Ruth ønsker å drive med cheerleading.
Når vi tar turen til det norske innlandet er det følelser, familie og indre sjeleliv som er i fokus. Og det er denne kortfilmen som slår hardest, fordi den handler om noe mer enn bare dansen.
Vilde er en beintøff jente som står på for å bli god i en dans som det tradisjonelt sett kun er gutter som driver med. Men regissør Erlend E. Mo har samtidig valgt å fokusere på at halling er en måte å vise bestefaren sin at hun er glad i livet sitt – et sterkt budskap fra en 12-åring.
