Tim Burton viser seg igjen som en svært visuell eventyrforteller i Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children, som er hans nye film, basert på en roman av Ransom Riggs.
Skrekken blir aldri for skrekkelig, dette er tross alt tilpasset yngre kinogjengere, men filmen byr på flere marerittaktige bilder som gir eventyret mørke drag. Historien som fortelles er merksnodig og fantasifull, men den emosjonelle slagkraften er slapp.
Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children blir derfor aldri fantastisk, men er likevel et passe underholdende eventyr.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Tas med gjennom tidsport
Hovedpersonen er den amerikanske tenåringen Jake (Asa Butterfield), som har et nært forhold til bestefaren Abe (Terence Stamp).
Etter en dramatisk hendelse, drar Jake til Wales for å finne svar på et hjem for barn med spesielle begavelser som bestefaren en gang bodde på.
Det viser seg at det ligger i ruiner etter bombing under andre verdenskrig, men dets beboere fra den gang dukker opp og tar Jake med gjennom en tidsport til 1943.
Det skal vise seg at flere er på jakt etter hjemmet, dets plass i tiden og de som bor der.
Anmeldelse: Snowden er god, men ikke blant Oliver Stones argeste filmer
Handlingen kan kanskje virke en smule komplisert, men fortelles på en lettfattelig måte. Tim Burton setter historien i gang svært effektivt, og det tar ikke lang tid før filmens fantasifulle elementer er i full sving.
Det slås fast at det finnes noe skummelt i dette universet som er verdt å være litt redd for. Det visualiseres gjennom noen fæle skapninger, samt onde figurer med hvite øyne, under ledelse av Barron (Samuel L. Jackson).
Det er kanskje ikke radikalt nytt, men det fungerer helt greit til å skape snill skrekk for alle over 12 år, som er filmens aldersgrense.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Ikke het nok romanse
Det filmen ikke greier så godt, er å vekke store følelser for hovedpersonene, enten det er kjølige Miss Peregrine (Eva Green), kjekke Jake (Asa Butterfield) eller yndige Emma (Ella Purnall), som Jake muligens forelsker seg i.
Det er ikke akkurat den heteste filmromansen man har vært vitne til. Tim Burton har aldri vært regissøren for de store følelser på film, og er det heller ikke nå.
Derfor får ikke filmens siste akt den tyngden den kanskje kunne hatt.
Anmeldelse: Peter og Dragen er et mildt og mykt eventyr fra Disney
Miss Peregrines Home for Peculiar Children er på linje med de andre filmene Tim Burton har prestert i det siste, først og fremst Alice i Eventyrland og Dark Shadows.
Det er mørkt, styggvakkert og stilsikkert, men holder seg samtidig nært det lystige og lett humoristiske.
Det store engasjementet vekkes ikke, og filmen er ikke i nærheten av Tim Burtons beste, men Miss Peregrine’s Home for Peculiar Children underholder på det jevne med Burtons umiskjennelige signatur.
