Supervention II er oppfølgeren av den norske skidokumentaren som ble en pen kinosuksess i 2013.
Regissørene Even Sigstad, Filip Christensen, Jan Petter Aarskog og Lasse Nyhaugen har perfeksjonert sin filming av lekende ski- og brettkjøring i både by og natur.
Det blir en globetrotter-reise gjennom flere verdensdeler, med utøvere på jakt etter lek og moro på snø. Og akkurat leken blir fanget opp på en fortreffelig måte i Supervention II.
Den forteller oss at disse menneskene ikke gjør dette for å være kule. De gjør det fordi det er gøy. Deres jakt etter nye opplevelser gir glede også i kinosalen.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Har fremdeles evnen til å leke
Flere av utøverne fra den første filmen er også med her. De mest kjente er Terje Håkonsen og Aksel Lund Svindal.
Sistnevntes kamp for å komme tilbake etter at akillesen røk i 2014, går som en rød tråd gjennom hele filmen, der vi ser hvordan han drar på en spektakulær tur til Alaska i stedet for å være med på verdenscupavslutning.
Terje Håkonsen er blant annet med på en tur til Japan, der vi ser hvordan noen-og-40-åringen fremdeles har evnen til å leke som en guttunge i snøen.
Skikjøringen er allsidig og mangfoldig, fra susing nedover fjellsider til rail tricks (gelenderkjøring) i bymiljø. Kjørerne ser muligheter overalt og trår til med stort humør, engasjement og innsatsvilje.
Heldigvis viser filmen også at de kjenner sine begrensninger, noe som er spesielt synlig i en sekvens fra Koboltgruvene i Modum.
Men ofte vises det også vågestykker på lerretet der tryggheten kan betviles, i hvert fall for en som trives best i slakke slalåmbakker. Vi ser flere stygge fall i Supervention II, men det går som regel overraskende godt.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Vakrest i Nord-Norge
Rent teknisk, holder Supervention II svært høy kvalitet, med gnistrende bilder og et aktivt og omsluttende lydbilde som hever opplevelsen betraktelig.
Det brukes også flere forskjellige opptaksmetoder, der min favoritt må være hjelmkamera som viser kjørernes synsvinkler nedover stupbratte fjellsider.
Det er imidlertid ingen tvil om at de aller vakreste bildene er skutt med profesjonelt 4K-kamera, spesielt noen ekstremt vakre sekvenser fra Meløy og Lofoten.
Det er flott i andre verdensdeler, også, men Nord-Norge stikker av med seieren.
Anmeldelse: Blair Witch gir en følelse av å ha sett det før
Supervention II feirer fri utfoldelse med ski eller brett på beina. Den får meg nesten til å forstå hvorfor noen er villige til å klatre til toppen av et 1700 meter høyt fjell og stå på ski ned igjen. Det handler om full frihet, jakten på adrenalin og store naturopplevelser.
Det en eventuell Supervention III kan fokusere enda nærmere på, er utøvernes personligheter og historier. Skifilmene fra Field Productions blir stadig bedre på dette området, men det gjenstår enda litt jobb før kjørerne blir mer enn navn som flasher over spektakulære bilder.
De er heller ikke de store kommunikatorene, der det mest brukte adjektivet til å beskrive en følelse eller opplevelse er på fire bokstaver og starter på «f». Skikjøringen i Supervention II, og den fantastisk flotte filmingen av den, er det imidlertid ingenting å si på!
