Det er ganske lite rebelsk å slippe en formelbasert oppfølger av noe som var litt på kanten for 13 år siden. Men det er det som skjer når vi nå serveres Bad Santa 2 – en slapp julekomedie stappet med pregløse vaginavitser og forslitte høytidsdepresjoner.
Dette er en film som ikke har høyere ambisjonsnivå enn at publikum skal le av groviser bare fordi de er grove. Her er ingen finesse og ingen slagkraft – det er bare fyll, analsex og bannskap klemt inn i en lettfordøyelig julegrøt.
Billy Bob Thornton gjentar rollen som alkoholisert kjøpesenternisse uten å legge hverken sårhet eller ny giv til karakteren, og de pepperkakeflate birollene faller også noen hakk ned på julegrana fra sist gang.
Topp 5: Dårlige julefilmer
Det store juleranet
Willie (Billy Bob Thornton) har sklidd tilbake til gamle synder siden sist vi så han. Ingen jobb, ingen kjæreste og ingen grunn til å leve.
Men så dukker det opp en ransmulighet som frister den gamle safeknekkeren ut av selvmordståka.
To millioner venter i et pengeskap. Det eneste problemet er at han må samarbeide med sin forhatte mor (Kathy Bates) og sin forhatte ekspartner (Tony Cox) – og så skal pengene egentlig gå til fattige barn.
Herfra og ut skjer alt sånn omtrent som forventet, og manus følger en spritslapp Ocean Eleven-mal. Klassiske situasjoner som ransbefaring, mistenksom sikkerhetsvakt og forføring av nøkkelansvarlig, løses tamt og er overdekorert av tafatte fornærmelser.
ANMELDELSE: Neon Bull – Het, dirrende og stemningsfull
Ingen av skuespillerne gjør mer enn de må, og regissør Mark Waters (Mean Girls, Freaky Friday) har ikke samme håndlag med fandenivoldske outsidere som det Terry Zwigoff (Ghost World, Art School Confidential) hadde i originalen.
Den dumsnille «ungen» (Brett Kelly) fra første film er her et malplassert sidekick. Han tvinges inn i historien for å gi filmen den kleine julevarmen som Bad Santa 2 later som den gjør opprør mot.
ANMELDELSE: Fabeldyr og hvor de er å finne – Frydefullt underholdende
Julegroviser vol. 2
På et tidspunkt må gamlemor fortelle oss at hun ikke er politisk korrekt. Så dårlig stelt står det til med motet og selvsikkerheten når det kommer til å tråkke over kanten i denne filmen.
Når både plott og humor er av den trygge og meget velkjente sorten, så er det den svarte komediens evne til å bryte seg på det ubehagelige som står igjen – dessverre er det lite annet enn klisjeer som ligger under det treet i Bad Santa 2.
Høytiden er en tid hvor tristesse og problemer topper seg for mange. Et potensielt festmåltid for manusforfattere som kan kunsten og komponere situasjoner det gjør vondt å le av – men tospannet Shauna Cross og Johnny Rosenthal virker å være mer enn fornøyd med å kline sammen de smakløse restene fra den 13 år gamle Bad Santa.
Bad Santa 2 er omtrent like opprørsk og ektefølt som en ferdigslitt Nirvana T-skjorte fra kjøpesenteret. Nostalgisk, og så markedstilpasset at det blir flaut for originalen.
