Den svenske tegneserien Gubben og Katten av Sven Nordqvist har vært gjenstand for flere kinofilmer, de fleste animerte, men også i en live action-variant fra Tyskland, nemlig Gubben og Katten – masekråker og bestevenner fra 2014.
Nå har tyskerne laget enda en, denne gangen med et sterkt julefokus. Gubben og katten – Tidenes gladeste jul er en godlynt film som energisk pøser på juleklisjeer som du bør være positivt innstilt til i utgangspunktet.
Filmen vil nok glede småbarnsfamiliene, men er en altfor glattpolert utgave av Nordqvists univers, nærmere bestemt boka Gubben og Katten får julebesøk.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Gubben skader foten
Katten Findus gleder seg til det han håper skal bli tidenes beste jul. Men så skader Pettersen (Stefan Kurt) foten sin, noe som setter hele julefeiringa i fare.
De mangler nemlig både juletre og alt av julemat, og det viser seg at Pettersen er for stolt til å avsløre skaden og ta imot hjelp fra naboene, fru Andersen (Marianne Sägebrecht) og herr Gustavsen (Max Herbrecther).
Derfor blir det opp til Findus å redde julefeiringa på egen hånd.
Anmeldelse: Allierte er et lekkert krigsdrama som mangler de ekte følelsene
Filmen er regissert av Ali Samadi Ahadi, som også sto bak den forrige Gubben og Katten-filmen. Han utvandret fra Iran til Tyskland som 12-åring, og har tydeligvis rukket å få mer enn nok erfaring med europeiske juleklisjeer, for filmen er full av dem.
Det blir litt påtrengende, samtidig som det er forståelig at en film som har undertittelen «tidenes gladeste jul» krysser av på de fleste sjekkpunkter.
Du får blant annet ta del i snøballkasting, snømannlaging, sledeturer, skikjøring, juletrehugging, julekakespising og julegavepakking.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Engasjerende lydspor
Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul er altså en tysk film, men som du kanskje forstår, er den dubbet til norsk. Dette er gjort svært sjarmerende og kompetent av Per Skjøldsvik som Pettersen og Magnus Moen som Findus, under Harald Lindebrekkes kyndige instruksjon.
De lever seg utmerket inn i rollene, og gjør lydbildet så engasjerende at voksne kinogjengere aldri vil savne å høre de originale stemmene.
Historien fornorskes så godt i Sølvi Hammerseths oversettelse at man godt kan forestille seg at den faktisk foregår her hjemme, selv om den kunstige tegneserieverden selvsagt skal forestille et slags fantasi-Sverige.
Anmeldelse: Neon Bull er het, dirrende og stemningsfull om moderne cowboyer i Brasil
Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul er full av kjappe filmgrep, morsomme innfall og fartsfylte episoder. Innimellom overdriver regissør Ahadi litt, og tyr til slapstick i Benny Hill-hastighet. Det skader filmens kvalitet litt, men ikke så mye at de den er ment for vil bry seg det spor.
Målgruppa vil også gå glipp av noen homoerotiske antydninger mellom Pettersen og naboen Gustavsen, som kan forklare hvorfor de bor alene.
Akkurat som i Snekker Andersen og Julenissen har julestemningen et kunstig preg over seg, blant annet med store mengder falsk snø, som ikke overbeviser.
Gubben og Katten – Tidenes gladeste jul satser på sjarme, nostalgi og hjertevarme, men det er ikke nok til å heve filmen over et middels nivå, selv om de norske stemmene er gode.
