Kampen om fjordane er en engasjert dokumentar som tar oss med på innsiden av kampen mot byggingen av de mye omtalte monstermastene i Hardanger på starten av 2010-tallet.
Filmen, som vant publikumsprisen under Eurodok i 2016, kommer veldig tett på mastemotstanderne, og gir et godt innblikk i hvor fortvilt det var for aksjonister og lokalbefolkning å kjempe mot Statnett, politi og politikere i tiden før og under utbyggingen.
Men som dokumentarfilm tyr Kampen om fjordane til noen billige retoriske grep for å markere med stor tydelighet hvem som er helter og skurker i denne historien.
En del av påstandene blir for publikum også hengende i luften i en film som i liten grad konfronterer og følger opp de overtrampene vi blir presentert for.
ANMELDELSE: Hell or High Water – Setter våre moralske syn på prøve
Følger motstandskampen
Filmens hovedperson er Synnøve Kvamme som er en av de sentrale aksjonistene. Hun blir med sine bunadskledde protester et bilde på motstandskampen – tradisjon og lokale verdier mot monstermaster og storselskap.
Synnøve har et oppriktig og brennende engasjement i saken, og det er lett å leve seg inn i hennes historie som går fra klokkertro på lokaldemokratiet til vantro over hvor overstyrt lokalbefolkningen blir etter hvert som det blir klart hvem som kommer til å vinne mastekampen.
Vi møter også flere av lokalbefolkningen som er imot utbyggingen, og vi følger utviklingen gjennom sentrale situasjoner og arkivklipp. Filmen har flere poetiske strekk underveis som byr på noen nydelige sekvenser. Et oppstilt kamera fanger ulike naturperler mens døgnet glir forbi, satt til stemningsfull musikk fra komponist Nils Petter Molvær.
ANMELDELSE: Snekker Andersen og Julenissen – Prøysen trenger en oppdatering
Filmen påstår flere overtramp fra både Statnett og politi, og retter skyts mot hvordan demokratiet har blitt praktisert i denne saken. Disse elementene framføres ofte i intervju med de involverte eller fra eksperter, men de undersøkes og etterprøves i liten grad i filmen.
Det er godt mulig dette er gjort i researcharbeidet, men når jeg ikke får være med på konfrontasjoner, reaksjoner og bekreftelser, så mister påstandene en del kraft og troverdighet – og det temmer slagkraften til Kampen om fjordane som dokumentar.
Filmen klarer heller ikke helt å lande de store linjene den trekker opp om demokratiet og utfordringene miljøvernere møter i det politiske system. Disse blir ofte tørt framført i intervjuform og kommer bare glimtvis fram i handlingen.
Ikke bare en flue på veggen
Som publikum ser vi filmen gjennom en filmskaper som starter observerende. Regissør Vigdis Nielsen er nesten usynlig bak kameraet, hun er bare med for å vise oss det som skjer – tilsynelatende upartisk, som en flue på veggen.
I andre halvdel av filmen blir filmskaperen (jeg går ut fra at det er regissøren selv som filmer her) ganske plutselig synlig på aksjonistenes side. Hun betrakter ikke bare situasjonen. Regissøren viser at hun er til stede, og er med på å påvirke møtene mellom aksjonister, Statnett-ansatte og politi.
ANMELDELSE: Arrival – Smart, tankevekkende og voksen science fiction
En god dokumentarfilm kan absolutt være tydelig subjektiv, og det er ingen tvil om hvor sympatien ligger i Kampen om Fjordane.
Men regissørens vekslende rolle, mellom observerende filmskaper og deltagende aktivist, sammen med verdiladde virkemidler som at Statnetts representant intervjues i et vindusløst og kommunegrått rom, mens miljøvernerne presenteres på solskinnsturer og bader i idylliske fjellvann til vakker musikk, gjør at jeg opplever at filmen forsøker å overbevise meg med retoriske triks og ikke bare argumenter.
På sitt beste er dette en vakker dokumentar, og den klarer så absolutt å få meg provosert av måten Statnett og styresmakter har turet fram i denne saken.
Men som dokumentarfilm tyr den til noen unødvendig kyniske fortellergrep, og byr på for lite oppfølging av sine påstander, til at jeg blir revet med.
Kampen om fjordane har kinopremiere i Oslo, Stavanger, Trondheim, Stryn og Tromsø fredag 11. november.
